Et av byens ytterst få minnesmerker etter Ludvig Holberg forfaller. Parkanlegget ved Mareminehollet ved Rothaugen er blitt en overgrodd bossplass.

Samtidig som Bergen har fått sin egen byvandring i Holbergs fotsporen, ser området ved Mareminehollet ut som en slagmark etter fyllefest.

En titt innover i «hollet» avslører papir, plast og glass også der. Oppspist hermetikk og tomme melkekartonger. Noen har til og med bodd her.

— Da Mareminehollet ble rustet opp ved 300-årsjubileet i 1984 var det en klar forventning at anlegget skulle vedlikeholdes, sier preses i Det Nyttige Selskab, Erik Næsgaard.

Han karakteriserer stedet som en stor Holberg-attraksjon og anmoder rette vedkommende om å ta ansvar for vedlikeholdet.

Grillet og festet

Mareminehollet er stedet der Ludvig Holberg lar Nils Klim «ned deise» i det bunnløse hullet i fjellet ved Rothaugen.

Da jubileumsplaketten ble avduket her i 1984, var det direktør Anders Kvam i Fritidsseksjonen som forestod avdukingen. Den lyriske teksten på plaketten er skrevet av Carl O. Gram Gjesdal.

I dag er stien opp til minnesmerket ustelt og overgrodd. Benken som er plassert der er full av grønske og lite tiltalende.

Her har vært engangsgrillet og festet, uten at festdeltakerne har prøvd å rydde opp etter seg.

Tvilsom fortid

Bergen kommune har en tvilsom fortid når det gjelder å ta vare på minner fra Ludvig Holbergs Bergen.

I 1985 kom kommunen i et uheldig lys, da restene etter Ludvig Holbergs barndomshjem i Strandgaten ble meiet ned av gravemaskin foran øynene på sjokkerte bergensere. Holbergkjelleren ble fjernet for å gi tomteplass for et hotell, bare året etter at Danmarks dronning hadde bekranset stedet.

— Et kulturdrap, sa noen den gang.

Denne gangen er det et sentralt Holberg-minne som vanskjøttes.

En trøst får det være at Bergen kommune må rive hele Rothaugen for å bli kvitt Mareminehollet. Og det gjør de vel ikke.

KNUT STAND