Per Nordø er sannsynligvis den dyktigste, iherdigste og farligste lobbyisten noen kan komme ut for, skrev BT da stemningen i Hardanger var som giftigst. Han kunne sole seg i glansen etter seieren i 1996 da Stortinget sa nei til broen.

Så fulgte nedturen. I 2006 hadde Ap snudd, og Stortinget sa ja.

Per Nordø har brukt svært myeav livet de siste 25 årene på kampen mot broen — han har sendt klager til Sivilombudmannen og Stortingets kontrollkomite, drevet lobby i kommunestyrer, fylkesting og Storting. Han har skrevet granskningsrapporter, klager, utredninger og innsigelser. Finlest saksdokumenter, postjournaler og avisartikler. Og han har produsert enorme bunker med leserbrev - BT, BA, Hordaland, Aftenposten og Dagens Næringsliv.

Den frarøver oss, våre fremtidige generasjoner, ja hele verden, dette fantastiske landskapet og dets autensitet

Og han har brukt telefonen - med dyp bass og overbevisende engasjement. Per Nordø ringer, tipser og redegjør for teorier om maktspill, samrøre, manipulasjon, pengesløsing og farlige konsekvenser.

Og så ringer han igjen og skriver enda flere brev.

Paranoid av mindre

Mannen bet seg fast allerede tidlig på 1990-tallet, og er siden blitt hengende.

Det finnes neppe noen på Vestlandet med mer inngående oversikt over journalister, politikere og veibyråkrater enn Per Nordø.

En brotilhenger kan bli paranoid av mindre. Han er objektet maktgranskere drømmer om.

- Jeg ser for meg at leiligheten din ser ut som et eneste stort arkiv?

— Ja, folk som har sett den Oscar-premiertefilmen om Watergateskandalen vil kjenne seg igjen.

Solen skinner i vakre Hardanger. Det blåser svakt på fjorden, skodden letter fra fjelltoppene og sikten i retning av Hardangervidda er i ferd med å klarne.

Vi står på Vallavik og ser arbeidsfolk gjør de siste forberedelsene før åpningsdagen. «Hovedspennet på 1310 meter skal være blant de lengste hengebroene i verden, og blant de største menneskeskapte attraksjonene i Skandinavia». Slik er teksten på postkortet med den nye broen som motiv.

Vi skulle hatt oss en prøvetur der ute på broen. BTs forespørsel til byggeledelsen i Statens Vegevesen om Per Nordø, regionens mest dedikerte bromann, kunne få noen steg på broen før åpningen, falt i dårlig jord.

Svaret var kort og presist: «BT må gjerne ta foto UTENFOR byggeplassen i morgen, f.eks. på fylkesveg 302 Vallavik-Djønno».

Ned i avgrunnen

- Du kan ikke ha særlig mange venner i Hardanger?

— Jo, det har jeg, selv om de ikke er så tydelige nå etter at broen ble vedtatt. Jeg har mange gode venner blant de som jobber på fergene. BTs meningsmåling fra 2005 viste at flertallet i Hardanger ikke ønsket broen,men rassikring og bedre veier.Det er den eneste gang folk i Hardanger ble spurt direkte om sitt syn.

- Men vi har jo fremdeles demokrati i dette landet?

— Ja, men brosaken er et symbol på at det er en avgrunn mellom befolkningen og establishmentet. Spørsmålet er om demokratiet alltid fanger opp det folket vil prioritere. Denne gang har man ikke klart det.

- Hvorfor haterdu broen så sterkt?

— På grunn av alt den tar fra oss. Den frarøver oss, våre fremtidige generasjoner, ja hele verden, dette fantastiske landskapet og dets autensitet. Og den legger ytterligere press på Hardangervidda.

Færre svarte krøller

Den store mannen har færre svarte krøller enn da broen var på tegnebrettet, men han snakker fremdeles som en prest. Har er andektig med respekt for Guds natur.

Per Nordø står fast på sine tre hovedargumenter:

  • Hardanger er Norges fremste turistattraksjon, og turistene vil se natur, ikke bro. De er godt fornøyd med ferge.
  • Trafikkgrunnlaget er overvurdert og bompengene blir for lave. Stamveien til Oslo vil fremdeles være over Lærdal. Yrkessjåførene vil ikke velge Hardangerbrua. Bare en tunnel under Hardangervidda kan berge Hardangerbrua.
  • Det offentlige bruker 700 millioner skattekroner på prosjektet. Pengene burde heller gått til rassikring og bedre veier i Hardanger.

Kampen fortsetter

- Nå står broen der. Så da er det vel på tide å avslutte?

— Nei, tvert i mot. Snart kommer hverdagen. Turisttrafikken er på hell og den stille høsten senker seg over prosjektet. Hardangervidda vil oppleve vinterstegning og problemene med dårlige tilførselsveier vil vise seg. Trafikken over broen blir enda lavere,

Og så vil vi se problemer med de vanskelige vindforholdene i fjorden.Jeg er ikke bekymret for selve broen, men for bilene som skal passere på vindfulle dager. Og om broen blir stengt, står regionen uten et godt fergetilbud.

- Du føler deg ikke noen ganger i overkant konspiratorisk?

— Av natur tør jeg hevde at jeg ikke er konspiratorisk, men etter å ha jobbet med alle brosakene ser jeg at det finnes subkulturer og nettverk som få vet om. Alt for mange avgjørelser tas uten demokratisk kontroll. I Hardangerbro-saken har Høyre og mektige hytteeiere på Geilo og Maurseth vært mine største motstandere.

- Hva synes du om broen. Den ligner litt på Golden Gate i San Fransisco. Den ble da ikke så verst?

— Ingen ville finne på å ødeleggeNærøyfjorden eller Geirangerfjorden med en Golden Gate-bro!

Hva mener du om Hardangebrua? Si din mening i kommentarfeltet!

KAMPEN FORTSETTER: -  Ingen ville finne på å ødelegge Nærøyfjorden eller Geirangerfjorden med en Golden Gate-bro, sier Per Nordø. Han fortsetter sitt arbeid mot broen.
EINAR AARRE