Jeg møtte Frode første gang tidlig på 70-tallet. Vi var begge postbud, og i lunsjpausene gikk samtalene som oftest om vår altoppslukende interesse. Musikk og LP-plater.

Frode Svanevik ble deretter journalist i Morgenavisen. Emneområde? I all hovedsak musikk, selvfølgelig.

Konsertomtaler, reportasjer om byens musikere og alt som skjedde på musikkfronten i det store utland. Dette var lenge før underholdningsjournalistikk, internett og Facebook, og Morgenavisen var blant de få stedene det gikk an å bli oppdatert på det siste nye.

I tillegg arrangerte Frode en og annen konsert foruten å importere LP-plater i stor skala fra England. Etter hvert skulle han gjøre plateimporten til hovedgeskjeft, og i 1976 åpnet han platebutikken Apollon i et lite lokale i Nøstegaten på Nordnes.

Siden flyttet butikken til Klosteret, før den endte på hjørnet mellom Christies gate og Nygårdsgaten. Det var på samme tid som punken gjorde sitt inntog, og det var ikke mer enn naturlig at det var et skilt i lokalene der det med store bokstaver: «Vi selger ikke Abba!»

I tråd med punkens ånd startet også Frode eget plateselskap med utgivelser av både Elektrisk Regn, Alle Tiders Duster og The Aller Værste.

Men etter hvert fant han ut at han ville forsøke seg på andre felter. Apollon ble solgt til et par av de ansatte, og Frode ville heller satse på restaurantbransjen. Resultatet ble byens første mexicanske restaurant, Garage, i 1988. Oppkalt etter en sang på en av platene til bergensbandet Saft.

Maten var bra, men økonomien ikke særlig til å skryte av. Da ble det atskillig større suksess når Frode etter hvert i stedet satset på et område han hadde peiling på — rockemusikk. I løpet av de neste årene skulle Garage bli tilholdssted og yngleplass for byens musikkmiljø - foruten å kunne fremvise musikalske storheter fra inn- og utland.

Omkring årtusenskiftet var Garage etablert som Bergens ledende rockeklubb.

Utfordringene var forsvunnet for gründeren Frode, og han trakk seg mer og mer ut av den daglige driften. I 2001 solgte han Garage til noen av de ansatte, og kjøpte seg et bosted i Spania der han hadde planer om å tilbringe deler av året.

Under en treningstur på sykkel i Spania samme år ble han påkjørt av en bil og alvorlig skadet. Takket være en sterk fysikk, og minst like sterk vilje, klarte han å komme seg på bena igjen. Likevel ble helsen aldri den samme. De siste årene tilbrakte han delvis i Spania, men også mye hjemme i Bergen. Ikke minst på grunn av barnebarnet Sunniva.

Frode var en typisk gründersjel. Idérik, ukonvensjonell og utålmodig. Ikke alltid like opptatt av den tradisjonelle måten å utføre ting på, men han fikk tingene gjort. Til tross for sin utradisjonelle væremåte, fikk han merkelig nok sjelden uvenner. For Frode Svanevik var både omgjengelig og raus.

Våre tanker går til hans kjære Anne og barna Christine og Henrik.