INGEBJØRG JENSEN

For 20 år siden var psykiatriprofessor Lars Weisæth med i det såkalte Eitinger-utvalget. Dette stortingsoppnevnte utvalget la rammene for hvem som skulle få krigspensjon. Utvalget ble sterkt kritisert for å ignorere barns krigspåkjenninger. Nå er Weiseth plukket ut til å være med i utvalget som skal gi NAV ny kunnskap om barn og krig.

— Der burde han ikke sitte, mener Minneforeningen av 4. oktober 1944.

- Mangler fokus på barn

Nylig la NAV frem rapporten om sin egen praksis i krigspensjonssaker. Den levner ikke ofrene for bombene på Laksevåg særlig håp. Nå fester Minneforeningen lit til at ekspertutvalget, som skal få frem mer kunnskap om barns krigspåkjenninger, kan hjelpe dem videre.

Men de er kritisk til at professor Weiseth skal være med i utvalget, noe de har skrevet brev om både til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og medlemmene i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

«Vi registrerer at NAV nok en gang har plukket ut Lars Weisæth til å sitte i dette utvalget. Han satt i Eitinger-utvalget fra 1986 hvor det var svært lite fokus på barn i krig», skriver foreningen i brevet.

— Svakheten ved utvalget er kombinasjonen NAV og psykiatriprofessor Lars Weisæth. Det er alltid ham de har hentet inn utenfra, og rapporten viser at han har hatt en enorm påvirkningskraft på NAV, mens de for eksempel ikke har brydd seg om føringene i dommen fra Gulating lagmannsrett i 2005, sier sekretær Kirsten Hatlem. I dommen ble Staten dømt til å gi krigspensjon til en tidligere Holen-elev.

Har stor innflytelse

Hatlems innvendinger mot Weisæth bygger på at han som medlem av Eitinger-utvalget var med å legge føringene som i snart 20 år har hindret laksevågsbarna og huleboerne i å få krigspensjon. Hun peker på at Eitinger-utvalget også nedvurderte påkjenningene soldatene i Alta-bataljonen ble utsatt for, noe som hindret dem i å få krigspensjon. Men da det ti år etter kom frem nye opplysninger fra lokalhistorikere i Finnmark, ble det nedsatt et nytt utvalg - med professor Weisæth.

I 1998 snudde han, og bestemte at tjeneste i Alta-bataljonen likevel skulle kvalifisere til «ekstra harde påkjenninger», og dermed krigspensjon. NAV la dermed om sin praksis. Weisæth skiftet også syn på barn og krigspåkjenninger, da NAV i fjor høst ba ham om å vurdere huleboerne fra Finnmark på nytt. Da mente han at de som hadde bodd i huler, og siden ble reddet ut og torpedert under konvoifart til Skottland, heretter burde komme får krigspensjon, fordi de hadde vært utsatt for «ekstra harde påkjenninger» etter den såkalte presumpsjonsregelen. Dermed endret NAV praksis fra 1. januar 2007, og tok på eget initiativ opp avslåtte saker til ny behandling.

— Det er ok at han kan skifte mening, særlig når det har vært til fordel for huleboerbarna, men jeg setter spørsmålstegn ved om han er en som er villig til å se på barn og krig nå, når han aldri har gjort det før. Han har hele tiden vært opptatt av voksne, sier Hatlem.

Minneforeningen mener at NAV har vist liten vilje til å høre på hva Minneforeningen har å si, selv om NAV ba om det.