Allerede på slutten av 1990-tallet etterlyste Stortingets justiskomité en oversikt over bruk av isolasjon i norske fengsler. Men først nå i høst begynte Kriminalomsorgen å utarbeide fullstendig statistikk over hvor mange innsatte som er utelukket fra aktiviteter og fellesskap med andre.

Krass kritikk

— Det blir umulig å kontrollere og motvirke isolasjon i fengsler hvis vi ikke har statistikk som sier noe om hvor vanlig dette er. Det har også vært påpekt av flere menneskerettighetsorganer, sier Thomas Horn, medlem av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

Å sitte i fengsel med psykiske vansker er ekstra tungt.

FNs torturkomité kom i 2012 med krass kritikk av isolasjonsbruken i norske fengsler:

Myndighetene har ikke oversikt over omfanget.

Hjemmelsgrunnlaget er uklart, og praksisen basert på skjønn.

Det mangler administrative og juridiske kontrollmekanismer.

I enkelte tilfeller blir ikke innsatte informert om hvorfor de blir isolert.

BT skrev søndag om økende problemer med utagerende og psykisk syke fanger i Bergen fengsel. Flere av dem sitter isolert på cellen i opptil 23 timer i døgnet, og får kun én times lufting.

— Å sitte i fengsel med psykiske vansker er ekstra tungt. Det er få tilbud, og man blir sittende alene på cellen med negative tanker, fortalte en innsatt som går på antipsykotisk medisin bak murene.

Også fengselsledelsen er bekymret over at syke innsatte blir dårligere av å sitte alene.

- Ro og orden

— Ett problem er at reglene er så skjønnsmessige. Blant annet kan man isoleres for å ivareta ro og orden, men dette er ikke konkretisert nærmere og det er ikke angitt noen grense for bruken, sier Horn.

Han peker på at bruken av isolasjon ofte kan bunne i manglende ressurser i fengslene, og at en del isolasjon til og med skjer uten vedtak.

— Det skjer også en del «frivillig» isolasjon av mennesker som ikke takler fellesskap med andre. Det kan være sedelighetsforbrytere som står lavt på rangstigen, eller psykisk syke. Spørsmålet er i hvilken grad fengslene klarer å legge til rette for at disse kan delta i fellesskapet, sier Horn.

I slike saker kan det stilles spørsmål ved om myndighetene bryter menneskerettighetskonvensjonens artikkel om tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Seniorkonsulent Marit Lomundal Sæther ved Norsk senter for menneskerettigheter peker på at psykisk syke fanger risikerer å bli sittende isolert i flere år, fordi fengslene mangler alternativer.

— I slike saker kan det stilles spørsmål ved om myndighetene bryter menneskerettighetskonvensjonens artikkel om tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling, sier Sæther.

- Bør få rettshjelp

Hun mener innsatte som sitter isolert bør få innvilget fri rettshjelp. I dag har fanger ikke krav på det etter at dom er falt.

— Det er få inngrep som er så alvorlige mot en person som isolasjon, og få områder med så stort rom for misbruk fra myndighetenes side. Når fangen står i fare for å tape helse og miste kontakt med omverdenen, og ikke har mulighet til å betale for juridisk bistand, bør det innvilges fri rettshjelp, mener Sæther.

Assisterende direktør Jan-Erik Sandlie i Kriminalomsorgsdirektoratet sier det er beklagelig at det ikke finnes noen samlet oversikt. Statistikken begrenser seg til sporadiske dagmålinger, med betydelige feilkilder, de to siste årene.

— Vi vet at isolasjon kan ha negative konsekvenser, og vi jobber systematisk for å begrense det.

— Hvordan gjør dere det?

— Det viktigste tiltaket er at det er bevilget ti millioner til tiltak for de som har sittet lengst isolert på Ila. Vi har også en arbeidsgruppe som går gjennom problemstillingen og vurderer regelverk og praksis. Vi følger opp rapportene fra torturkomiteen og sivilombudsmannen. Det er et tema som stadig er på dagsorden.