Dette er konklusjonen i hovedoppgaven i matematikkdidaktikk som lektor Anne Bjørnestad ved Tanks videregående skole i Bergen nylig har fullført.

Og i en fersk undersøkelse, foretatt gjennom EUs informasjonsnettverk, blir det dokumentert at det norske utdanningssystemet henger langt etter EU-landene i realfagene.

Rammer nå universitetene

Problemene er blitt store — vordende sivilingeniører har så mangelfulle kunnskaper i matematikk at de ikke klarer å løse oppgaver i fysikk, som er grunnleggende for deres virke som ingeniører i det norske samfunnet. Hele 60 prosent strøk i fysikk ved sivilingeniørutdanningen på Norges naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim ved siste eksamen i 2. årskull. Det er alarmerende, ifølge NTNU.

Lektor Anne Bjørnestad i Bergen har gått inn i problemene som melder seg for elevene i videregående skole i matematikk. Hun har tatt for seg mer enn 150 elever i bergensregionen og undersøkt hvilken forståelse og hvilke kunnskaper de har i algebra.

Begynnerproblemer

— Konklusjonen er at selv etter tre og et halvt års undervisning i algebra, har mange elever i videregående ikke kommet lenger enn at de har problemer som er typiske i begynneropplæringen, sier Anne Bjørnestad til Bergens Tidende.

— Med et såpass høyt antall elever er det all grunn til å regne med at tilsvarende studier av matte-forståelsen i videregående skole ville gitt samme resultat også andre steder i landet, sier hun.

— Få elever er i stand til å uttrykke generelle sammenhenger med matematiske symboler. Selv de få som er kapable til å bruke matematiske symboler, foretrekker å bruke ord. I testene oppdaget mange elever tallmønstre og tallsvar, men klarte ikke å uttrykke en generell matematisk sammenheng, sier Bjørnestad.

Velger hodereging

— Elevene var også i liten grad i stand til å bevise en hypotese med matematiske symboler. Mange valgte hoderegning, å prøve seg frem, eller forklare sammenhengen med ord i stedet for å bruke likning når de selv kunne velge, ifølge den nybakte cand. scient i matematikkdidaktik og lektor ved Tanks videregående skole i Bergen.

— Hva er årsaken til disse svakhetene i faget matematikk som er dokumentert i din hovedoppgave?

— En årsak er at elevene er usikre og velger bort algebra om de kan bruke andre uttrykksformer. Funnene i undersøkelsen tyder på at mange elever ikke har nådd det kunnskapsnivået i algebra som læreplanene forutsetter når de begynner på videregående opplæring, sier hun.

Europas matte-sinke

Bjørnestad mener den systematiske nedbyggingen av algebra i læreplanene over et par tiår har gitt mye dårligere grunnlag i både funksjonslære og algebra i norsk skole.

Problemene som de dermed møter i videregående skole forplanter seg videre til matematikk og fysikk ved universitetene, påpeker hun.

I en ny rapport «Key data on education in Europe» som ble lagt frem sist uke figurerer Norge blant de aller svakeste skolelandene i Europa innen matematikk og realfag. Vi henger langt etter EU-landene i disse fagene ifølge rapporten, som også avslører at vi også er på jumboplassen når det gjelder interessen for fremmedspråk i undervisningen.

<b>Matte-sjekk:</b>: Anne Bjørnestad har undersøkt mattekunnskapene til mer enn 150 elever i bergensregionen. Konklusjonene er nedslående. Mange mangler grunnleggende mat-tekunnskap. (Foto: Knut Strand)