Innen naturvitenskap, teknologi og medisin anslår universitetet at de har et etterslep på finansieringen av nytt utstyr på mer enn 500 millioner kroner.

— Det er en generell underfinansiering av naturvitenskapelig forskning i Norge. Utstyret er blitt den nasjonale salde-ringsposten, sier prodekan for forskning ved mat. nat-fakultetet, Geir Anton Johansen.

Kompetanse og fasiliteter vil i fremtiden bli det viktigste for å henge med på naturvitenskapelig forskning internasjo-nalt, tror Johansen.

— Hvis vi kan tilby begge deler her, vil Bergen bli en enda mer attraktiv by for internasjonale forskere. Flere uten-landske forskere vil øke vår kompetanse og gjøre forskningen vår bedre, sier Johansen.

Lett å kutte i utstyr

I Forskningsrådet mener de at etterslepet skyldes anstrengt økonomi ved universitetene.

— Når du har dårlig råd, er det lettere å kutte i innkjøp av nytt utstyr enn blant ansatte, sier Anders Hanneborg, divi-sjonsdirektør for vitenskap i Forskningsrådet.

— Forskningsrådet har ikke i stor nok grad bevilget penger til innkjøp av forskningsutstyr. Dette vil vi i større grad satse på i fremtiden, sier Hanneborg.

Internasjonalisering viktig

For å utnytte forskningsressursene best mulig, er det viktig å kunne jobbe over landegrensene.

— Vi ved universitetet synes at Stjernø-utvalget ikke legger nok vekt på betydningen av å opparbeide internasjonale forskningsmiljøer, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.

For eksempel gjelder dette innen medisin og biologi, som er forskningsområder i stor vekst. Dette er også forskning som har stor samfunnsmessig betydning.

— Det som skjer her, er også et viktig grunnlag for næringsutvikling, sier universitetsrektoren.

Derfor satser universitetet nå på et aktivt samarbeid med næringslivet. Slik skal de kunne dra nytte av hverandre.

Nytt laboratorium

Rektoren ved universitetet var mandag sammen med Marianne Harg, som er president i fagorganisasjonen Tekna, og så på det nye laserlaboratoriet ved Universitetet i Bergen. Dette laboratoriet er en del av universitetets nye satsing på naturvitenskapelig forskning.

— Denne laseren sender ut svært korte pulser. Det gjør oss i stand til å forske på biologiske prøver uten at disse ska-des. Vi håper at denne type forskning blant annet vil gjøre oss bedre i stand til å forstå fotosyntesen, forklarer første-amanuensis ved institutt for fysikk og teknologi, Øyvind Frette.

Når oljen tar slutt

Presidenten i Tekna er ikke bare i Bergen for å treffe ledelsen ved universitetet. Sammen skal de også diskutere løs-ninger for å få til økte investeringer og få styrket den naturvitenskapelige forskningen.

— Det er denne forskningen vi skal leve av i fremtiden, sier Harg.

Tekna arbeider aktivt med å forbedre vilkårene for naturvitenskapelige forskere i Norge. De mener dette er nødven-dig for at norsk industri skal kunne møte utfordringene i en globalisert verden.

— Det er i laboratoriet velstanden vil bli skapt når oljen tar slutt. Forskningen som skjer ved Universitetet i Bergen er helt avgjørende for at Norge også i fremtiden skal være en velferdsstat.

NYTT: Tekno-leder Marianne Harg, førsteamanuensis Øyvind Frette og UiB-rektor Sigmund Grønmo ser på det nye utstyret i laserlaboratoriet ved Universitetet i Bergen.
Strand, Knut