— Jeg ønsker å bo alene, men jeg sa ja til å dele leilighet med en annen fordi det var eneste alternativ, sier Tesfay (33).

Siden juni har flyktningen fra Eritrea bodd på Ytrebygda statlige mottak. I august fikk han oppholdstillatelse. Egen leilighet har imidlertid latt vente på seg.

— Jeg vil ut av mottaket. Det er ikke det livet jeg ønsker å leve, sier han.

- Stressende liv

Han er nettopp ferdig med norskundervisningen på Nygård skole. Han gleder seg til å få mer ro til å studere når han flytter inn i leiligheten i Bergen.

— Livet på mottaket er litt stressende. Det er vanskelig å konsentrere seg der, og jeg kan ikke bestemme selv når jeg skal sovne og når jeg skal våkne fordi de andre vekker meg, sier han.

Etter at han fikk oppholdstillatelse, har han selv lett etter et rom å leie, uten hell. Dermed takket han ja til bofellesskap, og i slutten av november fikk han velkomstbrevet fra Bergen kommune.

— Jeg venter ennå på leiligheten, men tror jeg får den før jul, sier han.

Boligmangelen har gjort det vanskelig for Bergen kommune å bosette det antallet flyktninger de har vedtatt å bosette.

Ikke i mål

I tråd med anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skulle kommunen ta imot 250 flyktninger pluss familiegjenforente. Tallet var forventet å bli 310 personer.

Ved inngangen av oktober hadde kommunen bosatt 145 flyktninger, i tillegg til 43 personer gjennom familiegjenforeninger.

Forutsatt at det er tilstrekkelig tilgang på boliger, regner kommunen nå med å bosette rundt 200 flyktninger i år, i tillegg til 45-50 familiegjenforente.

En årsak er at en stadig større andel av flyktningene er enslige, og at det derfor trengs flere boliger, skriver byrådsavdelingen i en saksutredning.

— Vi har ikke kommet i mål. Derfor intensiverer vi vårt eget arbeid med å fremskaffe flere boliger som et av de viktige virkemidlene, sier Lisbeth Iversen (KrF), byråd for sosial, bolig og områdesatsing.

Kommunen jobber nå med å finne løsninger, blant annet gjennom å bosette flere enslige flyktninger sammen i bofellesskap og å skaffe flere boliger i det private markedet.

Flere årsaker

Iversen understreker at det ikke bare er boligmangelen som er årsak til at de ikke innfrir målet.

— I mottakssystemet går ikke alt like fort som en hadde tenkt, sier Iversen.

Blant annet er utviklingen av introduksjonsprogrammet for et stort antall deltakere en utfordring. Det er et toårig program for opplæring i norsk, samfunnsliv og forberedelse til arbeidslivet.

For 2012 har IMDi bedt Bergen kommune om å bosette 250 flyktninger. Byrådet innstiller imidlertid bystyret til å fatte vedtak om å ta imot 225 flyktninger.

— Vi har støttet oss til faglige anbefalinger og strekt oss litt utover dette når vi sier vi skal bosette 225 personer pluss familiegjenforente, sier Iversen.

I anmodningsbrevet har IMDi lagt an en tydeligere tone overfor Bergen. De understreker at vedtakene på antall flyktninger som bosettes må være presise.

«Alle vedtak er bindende», skriver IMDi.

Roser Bergen

Bente Blytt, assisterende regiondirektør i IMDi i Hordaland, har imidlertid kun lovord å gi Bergen for arbeidet de gjør.

— Bergen har gjort en fantastisk jobb, og prøver å imøtegå våre ønsker så langt de klarer. De bosetter alle de enslige mindreårige som de skulle, de er fleksible med å ta imot flyktninger med spesielle behov og de har tatt i bruk private boliger på grunn av boligproblematikken i byen, sier hun.

Hun påpeker at det er et felles ansvar for alle kommuner å ta i mot det totale antallet IMDi ber om.

— Om vi ikke får nok plasser, medfører det lengre ventetid på mottakene for flyktningene, sier hun.