De er ikke beskjedne, Bergen kommunes planleggere, når de tegner og forteller om hva som skal skje langs bybanen. Samtidig som Vegdirektoratet prøver å overbevise sine politiske foresatte om at bybanen ikke fortjener riksveipenger, arbeides det febrilsk i byplankontorene.

I Bergen kommune har man nemlig full tillit til at samferdselsminister Torild Skogsholm i god tid før sommerferien vil overlevere bybanen og resten av Bergensprogrammet til Stortinget med sin varmeste anbefaling.

— Vi jobber nå med rulleringen av kommuneplanens arealdel. Og da legger vi særlig omtanke i arbeidet med områdene langs bybanen, fra Bergen sentrum til Flesland. Vi planlegger boligarealer, næringsarealer og grøntdrag. For mange blir bybanen innfallsporten til Bergen sentrum. Derfor er det svært viktig å legge ekstra omtanke i hvordan det skal se ut, sier byråd for miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen, til Bergens Tidende.

For ordens skyld presiseres at 1. byggetrinn, som skal til behandling i Stortinget, gjelder strekningen Bergen sentrum-Nesttun. Samtidig arbeides det med å få frem planer for en videreføring til Lagunen som en direkte fortsettelse av 1. byggetrinn.

Om banen siden skal bygges videre til Flesland, eller i stedet bygges fra Bergen sentrum og nordover, blir et politisk spørsmål som må besvares på et senere tidspunkt.

Litt voldsomme

— Bergen kommune har tidligere gått ut med visjoner, tanker og planer om fortetting som har skremt en del mennesker. Særlig kanskje i området Paradis/Hop/Nesttun. Det har vært snakk om å bygge ut eplehagene. Vil det bli fart i dette arbeidet nå?

— Vi ser nå nærmere på hvilken strategi vi skal velge for fortetting. De planene vi har hatt liggende, kunne kanskje virke litt voldsomme. Vi må ikke nødvendigvis bygge ut alle eplehagene, men tenke nøye over hva som kan tåles. Områder vi har sett på ligger svært vanskelig til med hensyn til adkomst.

Nærmere banen

— I stedet konsentrerer vi oss nå om å finne ubrukte og uspesifiserte områder langs bybanetraseen som kan egne seg til utbygging. Vi ønsker å trekke utbyggingen inn mot korridoren. Dette kan vi gjøre ettersom bybanen ikke medfører nevneverdig trafikkstøy, og heller ikke luftforurensning, sier Iversen.

Hun mener at det innenfor bybanekorridoren er et stort potensiale for fortetting. Utfordringen er å gjennomføre dette på en måte som tar hensyn til eksisterende bebyggelse og behovet for grønne områder.

— I områdene inntil stoppestedene langs bybanen vil det bli vurdert høyere utnyttingsgrad enn ellers. Rundt disse knutepunktene vil det bli vurdert både ny boligbygging og nye næringsarealer. Det er viktig å utnytte bybanens fordeler som et forutsigbart og langsiktig transporttilbud for alle som etablerer seg i bybanekorridoren, understreker byråd Lisbeth Iversen.

Velforeningene skal høres

Det finnes rikelig med planer og innspill, mer eller mindre konkrete. Hva det ender med på Nygårdstangen, er fremdeles et uavklart spørsmål. På andre siden av banen, mot Marineholmen og det tidligere verftsområdet til Mjellem & Karlsen, er planene mye mer konkrete både når det gjelder boliger og arbeidsplasser innenfor høyteknologi og forskning.

På Krohnstad kommer Høyskolen. Tidligre Fridalen sykehjem skal bygges om til 114 studenthybler. På Fantoflt, med sine 1.300 studenter, skal Studentsamskipnaden bygge 50 familieboliger.

Lisbeth Iversen understreker at hun vil legge vekt på samarbeid med med velforeningene i de områdene som blir berørt, selv om velforeningene formelt sett ikke er høringsinstans i disse sakene.

START OG OPPLØP: Bybaneterminalen i sentrum skal bygges her, i Starvhusgaten, mellom Telegrafbygningen og Byparken.<br/>Trykk <a href="http://www.bt.no/multimedia/archive/00228/1_228210a.jpg">her</a> for stor grafikk! <br/>FOTO OG ILL: TOR SPONGA