— Da skal det godt gjøres at vi leter mer. Det vil i så fall ikke bli første gang folk forsvinner for alltid her i området. Det er ikke uvanlig, men noe som skjer ved jevne mellomrom, sier Ingvar Gjærde, lensmann i Etne.

Han har vært involvert i en rekke slike saker gjennom sine 25 år som lensmann. Nå leder han leteaksjonen etter de resterende tre savnede personene i Etne.

Hvert år forsvinner personer i Norge på sjøen, uten noen gang å komme til rette igjen. Statistikk fra politiet viser at 79 personer i Sør-Norge er antatt omkommet, men aldri funnet etter langvarige søk i perioden 2006–2011. Syv av ti søk er knyttet til sjø eller elv.

Letemannskapene i Etne tar nå et siste krafttak for å finne de tre polske mennene i 20-årene som er savnet etter båtulykken sist fredag i Etne. De neste dagene vil politiet og frivillige båtfolk få hjelp av blant annet Kystvakten, helikopter, fly og miniubåter.

— Kommer det fredag uten at vi har gjort funn, skal det godt gjøres at vi leter mer. Våre fjorder er lumske og dype. Det er ingen garanti for at man finner folk her, sier Gjærde, som har vært involvert i en rekke slike saker gjennom sine 25 år som Etne-lensmann.

Kan lete i måneder

Jannicke Johannessen ved Rogaland politidistrikt har ansvar for søk etter omkomne personer, etter at redningsmannskapene har gitt opp å finne noen i live. Hun sier søk etter døde i sjøen er spesielt utfordrende, og ikke alltid ender med funn.

— Hovedutfordringen er at man ikke vet om folk har druknet og sunket, eller om de er blitt tatt av havstrømmene. Spesielt undervannssøk er krevende, sier Johannessen.

Hun sier at politiet ikke lett gir opp å finne de døde. Målet er at familiene skal få en grav å gå til.

— Det er ikke slik at vi gir oss, selv om medietrykket avtar og de frivillige redningsfolkene går hjem. Om det trengs, kan vi holde på i månedsvis før vi gir opp å finne de omkomne, sier Johannessen.Folk som forsvinner på sjøen i Sør-Norge, blir som hovedregel borte i fjordsystemene.

— Nord i landet er det gjerne på det åpne hav at folk blir vekke. Det som likevel er felles for de fleste sakene, er at det hadde vært mye lettere å finne folk hvis de hadde brukt redningsvest, sier Johannessen.

Sjøen er en verdig grav

Redningsinspektør Svein Solberg i Hovedredningssentralen for Sør-Norge, sier det er mange faktorer som kan bidra til at folk aldri blir funnet.

— Strøm, vind, temperatur og dybde i fjorden spiller inn, men det gjør også individuelle faktorer som fysiologisk oppbygning og klær. Vi hadde en sak for noen år siden hvor to stykker ramlet fra et skjær på Sørlandet. Den ene ble funnet like ved, mens den andre ble funnet i Danmark litt senere, sier Solberg.

Spesielt liten er sjansen for å bli funnet i dype, kalde fjorder. Normalt begynner menneskekroppen å produsere gasser, som gjør at den flyter opp i overflaten etter en stund. Dersom fjorden er dyp nok, hindrer kulden disse gassene fra å bli dannet.

— Det er viktig at man gjør det man kan i situasjoner som søket som nå pågår i Etne, av hensyn til de etterlatte. Likevel vil det alltid være tilfeller hvor en ikke får opp eller finner alle som er omkommet, sier Solberg.

Han minner om at tanken om en våt grav, som en grav likeverdig med et gravsted på en kirkegård, har vært en oppfatning gjennom århundrer og bør holdes frem på samme måte i dag.

— Også en våt grav er en verdig grav, sier redningsinspektøren.

MINIUBÅT: Erik Eikje (til venstre) Bjørn Egil Yrkje fra Bunndata satte kursen fra Haugesund mot Etne for å sette miniubåter inn i søket etter de tre savnede mennene.
Bunndata