— Jeg går på tur her hver dag, og jeg har aldri før sett brennmaneter her på vinteren, sier Egil Torgils Skaar.

Han var på tur langs Mynteviken i Ytrebygda andre juledag, da han i snøværet kom over store mengder brennmaneter i vannkanten.

På en strandstrekning på omtrent 400 meter, talte han hele 38 stykker. Vanligvis dør brennmanetene langs den norske kysten i overgangen mellom høst og vinter.

— Jeg ble veldig overrasket over å se så mange, så jeg tok noen bilder. Verken samboeren min eller venner har sett noe lignende, sier Skaar.

— Unikt og uvanlig

Det har heller ikke manetekspert ved Havforskningsinstituttet i Bergen, Jan Helge Fosså.

— For meg er dette helt unikt av året. Jeg har aldri vært borte i noe sånn tidligere, og har heller ikke hørt om at andre har det, sier Fosså.

Han forteller at Havforskningsinstituttet har fått meldinger om lignende syn av store mengder maneter. De er sett andre steder i Hordaland, og også i Skagerak og indre Oslofjorden.

— Meldingene kommer fra fiskere og erfarne folk, så det er veldig spesielt. De svære mengdene er uvanlige. Det pleier ikke å være maneter så sent som dette her, de pleier å forsvinne ut av systemet ganske fort, sier han.

Vet ikke årsaken

Manetene skal også være uvanlig svære, og har en intens rødfarge.

— Jeg har diskutert dette med kolleger, men vi er ikke sikker på hva som er årsaken, sier Fosså.

— Det kan være at det har vært gode vekstforhold med mye plankton i havet sent på året, eller at de rett og slett har ynglet litt senere enn ellers.

En annen årsak kan være nye bevegelser i sjøen, ettersom maneter er avhengig av vannstrømninger for å komme seg rundt.

— De kan ha kommet fra dypet med vannmassene, men siden det har skjedd så mange steder samtidig så kan jeg ikke skjønne hva slags mekanisme som ville ført til dette, sier Fosså.

Dør snart

— Vi vet rett og slett ikke hva som har skjedd. Vi samler inn data i løpet av året og analyserer det gjennom vinteren, så til våren kan vi kanskje vite mer.

Til ivrige isbadere som er redd for at badesesongen nå er ødelagt, har manetforskeren gode nyheter.

— De bildene vi har sett viser at de har begynt å minste brennhårene, og at de ser skrøpelige ut. De er ikke tilpasset et veldig langt liv, og nå har de ikke noe særlig å spise på, sier han.

— Det ser ut som at de holder på å dø, det ville være det naturlige.

SVÆRING: Egil Torgils Skaar anslår at denne maneten har en diameter på 40 centimeter.
Egil Torgils Skaar
VINTERMANET: Snøvær er nok ikke brennmanetens favorittvær.
Egil Torgils Skaar