— Vi tar dette svært alvorlig. Det er uakseptabelt at en journalist og hans familie utsettes for en slik skremmende opplevelse, sier sjefredaktør Einar Hålien.

Både Bergens Tidende og politiet mener en gruppe fotballpøbler står bak. Journalisten skrev i forrige uke en større artikkel om såkalte casuals, supportere som tilsynelatende er mer interessert i vold og bråk enn Brann.

Like etter at artikkelen sto på trykk, kom den første trusselen.

«Knekker begge beina»

Torsdag mottok journalisten en e-post med klar beskjed om ikke å skrive mer om fotballpøblene i Bergen.

«... putter du casuals i media igjen så knekker begge beina dine», sto det i e-posten, der det også kom frem at avsenderen kjente journalistens adresse.

Natt til lørdag, like over midnatt, troppet flere menn opp utenfor journalistens hus i Bergen. Et vitne så gjerningsmennene dekke til ansiktene før de stilte seg i en halvsirkel foran ytterdøren og ringte på gjentatte ganger.

Journalisten var selv ikke hjemme, men konen og barna hans opplevde situasjonen som svært skremmende. De åpnet ikke ytterdøren, men gjemte seg innendørs og ringte politiets nødnummer. Mens familien lukket alle dører og vinduer, sprayet mennene sitt tydelige budskap med store bokstaver på husveggen.

Da en politipatrulje kom til huset senere på natten, hadde gjerningsmennene for lengst stukket av i en eller flere biler. Det er uklart hvor mange de var, men et vitne skal ha beskrevet dem som en gruppe menn i 20-årene.

Trygg på å ta dem

Etterforskningen ledes av politiinspektør Tore Salvesen ved Laksevåg politistasjonen. Han forsikrer at saken har høyeste prioritet.

— Dette er en svært alvorlig hendelse. For det første opplevde familien dette som en sterk trussel. For det andre var gjerningen rettet mot en journalist. Når noen truer en journalist på grunn av hans yrkesutøvelse, er det et angrep på ytringsfriheten.

Salvesen mener det bare er et tidsspørsmål før de maskerte mennene er identifisert. Politiet har brukt pinsen til å peile inn mulige gjerningspersoner i supportermiljøet.

— Vi har iverksatt en bred etterforskning, og jeg føler meg trygg på at vi skal finne de skyldige. Vi har foretatt en rundspørring i nabolaget, avhørt vitner og vil gå gjennom mobiltrafikken på basestasjoner i området, sier Salvesen.

Både journalisten og familien hans har dessuten fått tilbud om voldsalarmer.

Endrer ikke dekning

— Jeg er glad for at politiet ser alvorlig på saken og bruker nødvendige ressurser på å oppklare den, sier Einar Hålien.

I sine ti år som sjefredaktør i Bergens Tidende har han aldri opplevd et lignende angrep på sine journalister.

— Vi har opplevd en håndfull alvorlige trusler tidligere, men dette er første gang noen går fysisk til verks på denne måten.

— Hvilke konsekvenser vil denne hendelsen få for BTs dekning av miljøet?

— Den får absolutt ingen effekt, men vi er svært oppmerksomme på eventuelle nye trusler og har tatt våre forholdsregler. Til de som står bak dette er det bare én ting å si: Slike handlinger stopper oss ikke fra å gjøre jobben vår, sier Hålien.

Straffes strengere

Høyesterett definerer trusler mot journalister som angrep på de-mokratiet. Derfor straffes slike trusler ekstra hardt.

Høyesterett har to ganger skjerpet straffen mot personer som har truet journalister.

– Det er pressens virksomhet som forsøkes påvirket, og kanskje endatil kneblet, heter det i en Høyesterettdom ifra 2002.

Den gang ble straffen mot et gjengmedlem som hadde drapstruet to VG-journalister skjerpet fra fengsel i 45 dager til 75 dager.

Den strenge straffen var nødvendig for å verne om pressens samfunnskritiske funksjon, mente Høyesterett.

Grunnleggende

– I et demokratisk samfunn er det av grunnleggende betydning å sikre en fri og uavhengig presse – ikke bare i forhold til myndighetene, men også i forhold til enkeltpersoner som blir gjenstand for nærgående og kritisk omtale, heter det i dommen.

En undersøkelse Opinion gjorde i 2002 viste at 41 prosent av norske journalister har mottatt trusler i forbindelse med jobben.

Ulike trusler

Leder for fagforeningen Norsk Journalistlag, Elin Floberghagen, sier norske journalister blir utsatt for ulike former for trusler.

– Det kan være alt fra ubehagelige kommenterer og tekstmeldinger, til veldig direkte trusler – og nesten også gjennomføring av dem. Det er ikke så mange av de mest alvorlige sakene, slik som det BT nå har opplevd, sier Floberghagen.

Hun tror det først og fremst er krimjournalister som blir utsatt for alvorlige trusler.

– Man dekker kriminelle miljøer tettere enn før. Kriminelle vil se på trusler som en måte til å få journalister til å holde kjeft. Det er åpenbart et angrep på ytringsfrihet og pressefrihet, sier Floberghagen.

ALVORLIG TRUSSEL: Sjefredaktør Einar Hålien betegner hendelsen som alvorlig og uakseptabel. - Vi har opplevd en håndfull alvorlige trusler tidligere, men dette er første gang noen går fysisk til verks på denne måten.
Helge Skodvin