I Arbeiderpartiets hovedkvarter i Folkets Hus på Yongstorget i Oslo var tirsdagens måling fra TNS Gallup presentert av TV 2 og VG egnet til optimisme.

En fremgang på 2,5 prosentpoeng til 25,5 prosent vitnet om at Jens Stoltenberg og hans kumpaner hadde maktet å få valgkamptoget på skinner igjen. Men hvor lenge var Jens i meningsmålingsrus? I går kunne TV 2 Nettavisen melde at oppslutningen om partiet stuper. På målingen fra Research International faller Ap med 6,3 prosentpoeng til 22,4. Hva skal en stakkar tro på?

Sprik på ti prosentpoeng

Når oppslutningen spriker med opp mot ti prosentpoeng på to målinger, som Frp gjør på målingene fra Research International (13,9) og Sentio-Norsk Statistikk (24,2) som ble presentert i media i går, er det ikke rart at velgerne blir forvirret. Forskjellene mellom meningsmålingene fra de forskjellige instituttene er himmelropende store.

Sannheten er at de aller fleste meningsmålingene opererer med en såkalt feilmargin på opp mot fire prosentpoeng. I teorien kan altså for eksempel Venstre ligge på en reell oppslutning på opp mot syv prosent. Det ville være et brakvalg for Sponheim & Co. Ingen tvil om at valgnatten blir spennende for særlig småpartiene.

— Industri

Stor usikkerhet til tross. Partienes fall eller stigninger på målingene godt inne-for feilmarginene av kommenteres villig vekk av alskens eksperter. Dess nærmere vi kommer valgdagen, dess flere målinger presenteres i aviser, på radio og på TV.

— Det her er en industri. Det er viktig for meningsmålingsinstituttene å få frem navnene sine i valgkampen, mener førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen, Gunnar Grendstad.

Samtidig er det blitt billig for mediene å få til en meningsmåling. Det ligger mye godt valgstoff også i målinger som egentlig ikke har noe spesielt å melde.

— Det blir ofte det jeg vil kalle «døgnflue-oppslag», sier Gunnar Grendstad.

— Det er lett å gjennomføre og spennende stoff, men det er ikke så ofte at man egentlig får så mye substansielt ut av det.

- Regn ut selv

Forvirringen til tross. Det er likevel helt vitenskapelig. Grendstad prøver å forklare:

— La oss tenke oss at vi har en feil-margin på fire prosent. Et parti får 14 prosent i en måling og 22 i en annen. Da får du akkurat en liten overlapp. Målingene møtes på 18 prosent, sier Grendstad.

Han mener at det beste rådet man kan gi til forvirrete lesere av kolonner og tabeller, er å sette seg ned og regnet ut gjennomsnittet av de ulike nasjonale målingene.

— Da blir ofte presisjonsnivået større.

De sprikende målingene kan forklares med nettopp disse feilmarginene, men også med at folk skifter mening ofte, at «vet ikke»-gruppen kan være stor - da øker feilmarginen.

Tvilsom verdi

Grendstad, som foreleser i samfunnsvitenskapelig metode og statistikk, stiller spørsmål ved nytteverdien av nasjonale målinger i et kommunevalg.

— Vi glemmer ofte at det er valg i 435 kommuner. Det er 435 forskjellige valg rundt om i landet. Ikke ett nasjonalt valg. Grendstad peker på at konfliktnivåene på nasjonalt nivå veldig ofte ikke er sammenfallende med konfliktlinjene på kommunenivå. De nyansene forsvinner i nasjonale målinger.

Dermed er det bare å finne frem kulerammen, addere og dividere og finne frem til en noenlunde pålitelig gjennomsnittlig måling for hele landet - og gjøre seg klar til en spennende valgvake.