— Dersom dette forsøksprosjektet viser seg vellukka, kan slike master bli sette opp permanent på stader der vi veit at skredfaren er stor, seier geolog Julie Engelien Bjørlien i Statens vegvesen region vest.

I Hordaland er Kvassdalen på veg oppover mot Vikafjellet frå vossesida valt ut som prøveområde. I Sogn og Fjordane er ei mast plassert ved Østerbø i Aurlandsdalen og ei på Tyin. Alle tre plassane er valt ut fordi dei er kjende stader der snøskred trugar vegnettet.

Mengder og grader

-Utvikling i snødjupne og temperatur i snødekket vil vere til stor hjelp for å vurdere skredfaren ned mot vegane, seier geologen.

Sensorane viser temperaturen i snøen med 20 centimeters mellomrom. Dermed kan forskarane også lese av om det kjem store snømengder på kort tid.

— Ut frå dette kan vi danne oss eit bilete av om rasfaren går opp eller ned, seier Engelien Bjørlien.

Snøskred oppstår når vind, temperatur og nedbør verkar på snødekket slik at det ikkje lenger er stabilt. Dei fleste ras går etter store snøfall, men også temperaturen er svært viktig.

Ustabile skikt

— Med dette måleutstyret håpar vi også å få viktig informasjon om utviklinga til dei ulike laga i snødekket. Ustabile skikt representerer også ein skredfare, seier geologen.

Mastene på Vikafjellet og i Aurlandsdalen er sette opp no i haust. Tyinmasta har stått sidan i fjor. I tillegg til dei tre målepunkta i region vest, er det også plassert ut master med sensorar i regionane midt (Møre og Romsdal og Trøndelag) og nord.

Vegvesenet samarbeider med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Jarnbaneverket om prosjektet. Forskingsprosjektet har fått namnet NIFS, bokstavane står for naturfare, infrastruktur, flaum og skred. Utviklingsprosjektet skal gå til 2015, og planen er at mastene som blei monterte i oktober skal stå like lenge.