For tredje år på rad skal Marco Elsafadi, som blant mye annet også er lærer i sosiologi ved Norges Kreative Fagskoles journalistutdanning, holde åpnings— og motiveringsforedraget for skolens 350 nye studenter. Nå sitter den ruvende idrettsstjernen i rullestol langs veggen i bankettsalen på Hotel Norge, mens rektor Axel Eikner senker scenen for at Marco skal kunne trille seg inn i elevenes fokus.

– Jeg er faktisk litt nervøs. Siden 2002 har jeg holdt minst tusen foredrag, men aldri fra rullestol og med bare tolv prosent førlighet i fingrene. Håper jeg ikke kludrer det til når jeg skal klikke i gang filmsnuttene, sier motiveringsguruen stille.

Trening, trening og atter ...

Det er under et halvt år siden Marco vant NM-gull i basketball for Ulriken. Nå klarer han ikke å stå av egen kraft og må sitte i rullestol. Han har gått ned 15 kilo.

Elsafadi er angrepet av det sjeldne syndromet Guillaume-Barré, en sentralnervesykdom som rammer fra 50 til 100 nordmenn i året – og så godt som bare eldre mennesker.

– Det begynte med litt prikking i beina, så ble jeg etter hvert ustø. Og én dag klarte jeg ikke å reise meg. Men se! Målbevisst trening fører frem, sier han og peker ned på høyrefoten sin, der ankelen vipper forsiktig opp og ned, opp og ned.

– Det var snakk om at jeg skulle til Nordås rehabiliteringssenter. Men nå har jeg fått plass ved spinalenhetens rehabiliteringsavdeling på Haukeland, der fysio- og ergoterapeuter, leger og magiske sykepleiere tar seg av meg på aller beste måte. Så jeg blir med glede værende på Haukeland. Og om et halvt år er jeg nok frisk igjen, sier Marco optimistisk.

Best å være i aktivitet

Planen var å spille for Harstad Vikings kommende sesong, men nå tenker han ikke så mye på det. Nå er det rehabiliteringstrening og tid sammen med samboer Marthe Valle fra Harstad og datteren deres Sarah Matea (6 måneder) som er det viktigste.

– Jo da, det blir selvfølgelig litt annet fokus i livet nå. Men det er jo ikke bare negativt. Og jeg er jo fortsatt med på Harstad-laget, selv om jeg er syk akkurat nå. Så jeg har nå tenkt meg oppover for å sitte litt på benken, sier han og flirer.

Elsafadi har egentlig ikke fått permisjon fra sykehusoppholdet sitt på Haukeland til å holde dette foredraget på Hotel Norge. Men han tok sjansen likevel.

– Legene sier hele tiden at jeg skal hvile, hvile, hvile. Men for meg er det mye mer rehabilitering å være her blant studentene enn i en sykehusseng, sier Marco bestemt, før han triller ut på gulvet foran en fullsatt bankettsal – for å motivere både seg selv og studentene til innsats.

Vegar Valde
Vegar Valde