EIRIK DAMSGAARD GARD STEIRO

— Jeg hadde tenkt å gå over til hvitt hus. Jeg synes det var på tide å prøve hvitt på mine gamle dager.

I solen utenfor det vesle gule huset i idylliske Alvøen sitter en 92-åring som ikke helt vet hva han skal tro. Øverst på veggen flasser malingen. Huset kunne trenge et strøk eller to.

— Jeg hadde spart opp litt penger til dette. Jeg tenkte at det kom godt med.

«Innpåsliten»

Med hvit sixpence som skygge mot den skarpe vårsolen, forteller 92-åringen hvordan den fremmede første gang kom inn porten torsdag 25.mars.

Siden ble det flere besøk, for å skaffe penger til maling og planker.

— Han kom en kveldsstund. Vi kom i snakk om hus og maling.

Mannen tilbød seg å male huset. Thorsen takket ja til tilbudet.

— Vi ble enige om at det trengtes to strøk, sier 92-åringen.

Dagen etter kom mannen tilbake. Denne gangen gjaldt det et forskudd på betaling for maling og arbeid.

— Han var litt mer innpåsliten. Han sa han trengte noe penger på forskudd, og ville ha 10.000. Men dette «åt på seg».

Før maleren gikk ut døren andre gang hadde han fått 15.000 kroner.

Ville til banken

Mandag 29. mars møtte mannen opp for tredje gang, denne gangen iført arbeidsklær. Han skrapte litt gulmaling av noen kledningsbord ved utgangsdøren, og spurte om Thorsen hadde verktøy til låns.

— «Har du en hammer?», spurte han. Det fikk han låne, og rev ned litt av det dårlige vannbordet på veggen. Men han lot det ligge på bakken. Jeg måtte jo ryddet det bort selv.

Ærendet gjaldt først og fremst penger denne gangen også, og mannen fikk med seg 4000 kroner.

— Jeg sa at jeg har bare 1000 kroner igjen. Da lo han bare, sier Thorsen.

«Håndverkeren» ville ha 92-åringen med til banken. Men det nektet Sverre Thorsen.

— Jeg kjente ham jo ikke. Jeg sa jeg vil helst ta rutebilen, den pleier jeg å ta i bruk når jeg skal gjøre ærend.

Fikk betalingsfrist

Den godt betalte, men ikke fullt så arbeidsomme maleren lovet å komme tilbake neste dag. Det gjorde han ikke.

Sverre syntes dette var underlig, og kontaktet sin niese, Wenche Thorsen. Hun forsto straks hva som var i ferd med å skje.

Da «håndverkeren» dukket opp med et malingsspann onsdag 31. mars, kom også to betjenter fra Laksevåg lensmannskontor.

— Patruljen vår var vitne til at vedkommende lovet å betale pengene tilbake. Han fikk en frist på to uker, sier politioverbetjent Tore Salvesen.

Så forsvant maleren. Og siden har ingen sett snurten av ham.

— Jeg har ikke fått en krone. Nå er det tomt for penger. Og huset må fortsatt males, sier Sverre Thorsen.

Fikk hjelp til etternavn

Bergens Tidende har sett kontrakten den angivelige husmaleren tegnet med 92-åringen.

Under tittelen «Vedlikeholdservice» er det skrevet til dels utydelig med blyant at arbeidet gjelder «maling av vegg» - til avtalt pris 30.000 kroner. Sverre skrev selv fornavnet på kontrakten, mens mannen skal ha skrevet etternavnet hans. Han stavet det galt - uten «h».

— Jeg trodde på ham. Jeg synes dette er veldig dårlig gjort, sier 92-åringen.

Slektningene hans er rystet over det de oppfatter som utspekulert svindel, og vurderer nå å levere en formell politianmeldelse.

— Dette er helt forferdelig. Det har aldri skjedd noe galt her tidligere, sier niesen Wenche Thorsen. Hun bor i nabohuset og ser ofte til onkelen sin.

— Jeg forstår ikke at noen kan få seg til å utnytte en gammel mann på denne måten.

- DÅRLIG GJORT: Sverre Thorsen har tidligere leid folk til å male huset på Alvøen. Denne gangen gikk ikke det så bra - maleren forsvant med både penger og pensel. - Jeg trodde på mannen. Jeg synes dette er veldig dårlig gjort, sier 92-åringen.<p/>FOTO: JAN RUNE BERENTSEN