— Vi makter ikke å gjøre jobben vi er satt til å gjøre, med de ressursene vi i dag disponerer, sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg i DSB.

Direktoratet har varslet regjeringen om at det ikke er i stand til å følge opp sentrale deler av sitt arbeidsområde. Tandberg viser særlig til arbeidet med forebyggende sikkerhet og EUs antiterrortiltak.

— Det er et avvik mellom forventningene som stilles til DSB og det vi kan levere, sier hun og legger til:

— Avviket vil øke uten en styrket bemanning.

Må droppe møter

Regjeringen er flere ganger varslet om DSBs pressede situasjon. I budsjettdiskusjonene mellom DSB og departementet i 2011, ble det meldt inn behov for å styrke staben på kjemikalieområdet med 10–15 personer. I mars i fjor ble departementet varslet om at DSB følger EUs handlingsplan mot terror og arbeidet med et strengere regelverk for bombekjemikalier "i den grad ressursene tillater det".

- Hva betyr det?

— At vi for eksempel ikke får deltatt på alle møter. I tillegg er det, etter 22. juli, forventninger i EU om at Norge skal være en aktiv bidragsyter i den videre utviklingen av regelverket, sier Tandberg.

DSB har fått laget en rapport om ressursbehovet på kjemikalieområdet de neste fem årene. Her tegnes det et bilde av at DSB presses fra alle kanter i arbeidet med alt fra kontroll med sprengstoff til import og salg av bombekjemikalier til transport av farlig gods. Ifølge rapporten, som er laget av konsulentfirmaet Invida, peker de ansatte i DSB på en rekke konsekvenser av den pressede bemanningssituasjonen:

For få tilsyn av norske virksomheter.

For lite oppfølging av politiet i forbindelse med uhell og mistenkelige forhold.

Manglende deltakelse i internasjonale arbeidsgrupper som jobber med transport av farlig gods og eksplosiver.

Manglende gjennomføring og oppfølging av nye EU-direktiver.

For lite analyse og utredning om sikkerhetsspørsmål, og at besvarelser tar for lang tid.

— Ubehagelig å varsle

Etter 22. juli bestilte Justis- og beredskapsdepartementet to utredninger fra DSB om handelen med kunstgjødsel og mulige restriksjoner på handelen med bombekjemikalier.

— Det har vi ryddet plass til, men det går ut over andre ting, sier Torill F. Tandberg.

- Hva da?

— Vi gjennomfører færre tilsyn, industribedrifter får ikke den dialogen de ønsker, samarbeidet med andre myndighetsorganer i Norge rammes, og det tar lengre tid å følge opp ulike aktører på saksfeltet. Det går ut over den daglige driften, sier hun.

— Vi klarer ikke å trylle frem årsverk, konstaterer Tandberg, som legger til at "det er litt ubehagelig å varsle om dette, men det er vår jobb å gjøre det".

Rapporten slår også fast at DSBs rolle ved store ulykker og ekstraordinære situasjoner oppleves som "noe uklar".

- Farlig transport

HMS-ansvarlig Kjetil Karlsen i LO-forbundet Industri Energi mener myndighetenes kontroll av farlig gods er for dårlig.

— Eksplosjonsfarlig gass transporteres for eksempel helt ukritisk på veiene, og kjøres rundt blant folk på en helt annen måte enn med tog og båt. Kravene fra myndighetene er altfor dårlige på dette området. Vi har elendige veier mange steder i landet, og mange tunneler. Trenger jeg si mer?

Karlsen minner om at det har skjedd alvorlige tunnelbranner i andre land.

— Vi har ingen garanti for at det ikke kan skje her. I stedet for at myndighetene og industrien skal få kjeft etter en tragisk ulykke, er det bedre å stille krav i forkant, mener han.

Norsk Industri, som organiserer 2200 bedrifter over hele landet, forstår at DSB er bekymret. Men organisasjonen understreker at kostnadene ved tilsyn ikke må veltes over på bedriftene.

— I dag sender ulike tilsyn en faktura til bedriften etter at de har vært på kontroll. Vi har sett forsøk på å velte store kostnader over på bedriftene. Det er uakseptabelt at våre medlemmer skal dekke utgiftene ved å drifte store tilsynsavdelinger, sier forhandlingssjef Tore Hurlen i Norsk Industri.

Justisdepartementet opplyser at det er planlagt et møte med DSB etter sommeren, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.