• Det er snakk om hvem som er minst maktesløs, mer enn hvem som har mest makt i Bergen, sier professor Frank Aarebrot.

Kanskje burde kommunevåpenet til Oslo tronet på toppen av listen over hvem som har mest makt i Bergen. Kanskje burde det vært en globus, som symbol på den økende globaliseringen. Kanskje burde det vært en tom stol, som symboliserte avmakten alle snakker om.

En kilde med lang fartstid på rådhuset oppsummerer det slik: «Utredningshierarkiet har ødelagt landet. Uansett hva en skal gjøre krever det store utredninger og alt kan saboteres i 8— 10 år. Vi lever i et treneringssamfunn som skaper frustrasjon og politikerforakt.»

Broen som aldri kom

Det er nok av politiske saker som har tatt svært lang tid:

— I 2005 lovet daværende byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen (KrF) at gangbroen over Damsgårdssundet skulle bygges i løpet av et par år. Broen er fortsatt ikke bygd, men i fjor bestemte politikerne at den skal hete «Småpudden» når den en gang kommer. I september meldte kommunen at broen skal være ferdig i mai 2016.

— Det har lenge vært enighet om at Bergen trenger ny godshavn, men striden om hvor den skal ligge har pågått i årevis. I 2009 vedtok Fylkesutvalget et planprogram med to hovedalternativer for fremtidig godshavn. Det er fortsatt ikke tatt noen avgjørelse, men planen er at fylkestinget skal ta en endelig avgjørelse i 2015.

Professor i sammenliknende politikk, Frank Aarebrot, rister på hodet over det politiske kaoset som har rådet i Bergen det siste året. Siden Monica Mæland (H) gikk av som byrådsleder etter ti år, har bybanesaken ridd byrådet som en mare. To byråder gikk av på dagen, og KrF forlot hele byrådet. I Høyre har intern maktkamp ført til at det en stund var tre kandidater til byrådsledervervet. Nå har Martin Smith-Sivertsen overtatt det tunge vervet, etter 12 års fravær fra bypolitikken.

Ser til Oslo

— Hvis ikke Filip Rygg (tidligere byutviklingsbyråd for KrF, red.anm.) hadde gitt seg og flyttet til Oslo, ville jeg sagt at det var han som hadde mest makt, sier Frank Aarebrot.

Ettersom politikerne for tiden har mer enn nok med å løse sine egne interne stridigheter, skaper det rom for andre aktører. Aarebrot nevner Bergen Næringsråd og Universitetet med Haukeland sykehus, som noen av dem som blir mektigere i det politiske vakuumet.

For Marit Warncke, som er administrerende direktør i Bergen Næringsråd, er en viktig del av jobben å henvende seg til Oslo.

— Akkurat nå er det etmaktvakuum i politisk ledelse. Byrådet har ikke flertall og det ser heller ikke ut som om opposisjonen klarer å brukedenne muligheten heller, sier Warncke.

Hun synes det er vanskelig å svare på hvem som er Bergens mektigste, og mener det er et sunnhetstegn fordi det vitner om maktspredning og et mer gjennomsiktig samfunn.

— Den sterkeste makten med hensyn til hvordan Vestlandet og Bergen utvikler seg finner vi utenfor Bergen, i Oslo. De store beslutningene, for eksempel bevilgninger til samferdsel tas sentralt. Og Bergen som de andre større byene i Norge, er avhengig av en storbysatsing for å håndtere den raske veksten, sier Warncke.

- Preges ikke av avmakt

Næringsminister Monica Mæland (H) opplevde også at Bergen hadde manglende innflytelse mot Oslo i sine år som byrådsleder.

— Overstyring og sentralisering var et tema i alle partier gjennom de ti årene jeg var byrådsleder og vi forsøker i hvert fall nå å tenke hvordan vi kan gi mer makt til kommunene, hvordan kan vi forhindre den sentraliseringen og kanskje Oslo-dominansen som jeg synes vi var preget av noen år. Det endret seg også de årene, og jeg mener at Bergen fikk en tydelig stemme, sier Mæland.

Hun er ikke enig i at byen preges av avmakt.

— Jeg føler at man har makt, men det handler om å bruke den korrekt og være tydelig og synlig og ville fremover. Byen vår er ofte preget av store debatter, det kan være situasjoner på Den Nationale Scene, det kan være Bybanen, det kan være Festspillene, og det er krevende for de som står i dem, men forhåpentligvis så gjør det at byen går fremover. Ting tar av og til litt lenger tid, men jeg ville ikke ønsket meg et alternativ for å si det sånn, sier Mæland.