GURO ISTAD

— Som billedkunstner gjør man mye rart, men dette er det verste jeg har gjort, innrømmer hun.

Men magnetbokstavene kom frem, og i går åpnet utstillingen «Virk(e) som(lig) het» i Visningsrommet USF på Verftet. Her har Skaansar fylt en hel vegg med magnetbokstavene. De danner et utdrag av FNs barnekonvensjon, som for øvrig feirer 15-årsjubileum i dag.

Lenger inn i Visningsrommet har det gått bokstavras.

— Jeg feilberegnet litt. Jeg kan selge posevis med magnetbokstaver hos Fretex, foreslår Skaansar.

Etter at kunstneren fikk barn, har hun hatt kunstprosjekter som omhandler barn. «Virk(e) som(lig) het» har hun jobbet med i fire år.

— Jeg har holdt på å spy innimellom. Nå måtte jeg bare konkludere.

Konklusjonen ble altså nesten hele barnekonvensjonen, skrevet tett i tett med magnetbokstaver.

— Barnekonvesjonen er en byråkratisk tekst. Den skal gjerne fortelle, si noe, men den forvitrer fordi den er håpløs å lese. Jeg har satt bokstavene så tett for å forsterke «ulesbarheten»

De fleste kjenner kanskje barnekonvensjonen gjennom søte «alle barn har rett til»-innslag i «Jul i Skomakergata».

— Men den er jo ikke slik. Det er en tekst som skal hindre barn i å sulte og dø, påpeker Skaansar.

Utstillingen står til og med 12. desember. Etter det håper Skaansar at kunsten hennes kan brukes til utsmykning.

— For eksempel på skoler, foreslår kunstneren.