Mageplasket som koster oss en milliard

En vindfull dag i november 2009 tok byrådsleder Monica Mæland (H) og byråd Lisbeth Iversen (KrF) det første spadestikket for basseng- og skolebygget Helleren på Nygårdstangen. De visste allerede da at dette ville bli en dyr fornøyelse.

- Det er grenser for hvor store kostnader vi kan ta, sa Mæland.

Hun skulle bare visst. Da byrådet la frem sitt budsjettforslag for to uker siden, var kostnadsrammen økt til 1028 millioner kroner kun for bassenget – dobbelt så mye som da bystyret vedtok prosjektet fire år tidligere.

- Da er det lagt inn lønns- og prisvekst siden 2009, slik at den reelle overskridelsen er mindre enn det ser ut til. Men det er klart at det blir et dyrt bygg, sier prosjektansvarlig Einar Tønseth i Bergen Kommunale Bygg (BKB).

5000 kroner pr. hode

Samme uke la fylkesrådmann Paul M. Nilsen frem nye tall for skoledelen av bygget. Der er kostnadsrammen nå 830 millioner kroner – 100 millioner mer enn det som tidligere er satt av.

- Vi rammes av de samme forsinkelsene som kommunens del har opplevd. Når tiden går, øker også kostnadene til lønn og prosjektering, sier Nilsen.

Dermed er totalprisen for Helleren nå på 1,85 milliarder kroner. Det er over én milliard mer enn kostnadsrammen var da arkitektkonkurransen ble avsluttet i oktober 2007.

Prosjektet har sprukket med 400 millioner kroner bare siden byggestart, og blitt minst ett år forsinket.

Regningen må skattebetalerne ta. Bassengdelen alene koster hver skattebetaler i Bergen over 5000 kroner. I tillegg kommer en nesten like høy kostnad for skolen over fylkeskommunens budsjett.

Ender i retten

Historien om 50-metersbassenget i Bergen går tilbake til tidlig 90-tall og er full av helomvendinger. Bassenget er blitt flyttet flere ganger, fra Nygårdstangen, til Nymark og Kronstad og tilbake til Nygårdstangen. På veien har millionene rent ut.

BT har snakket med flere av de sentrale i prosjektorganisasjonen som står for bygget. De peker på tre hovedårsaker til at prosjektet er blitt såpass mye dyrere:

• Politikerne klarte ikke å bestemme seg. I mellomtiden steg kostnadene.
   
• Grunnarbeidene ble langt mer langvarige og dyrere enn beregnet. Totalt blir det anslått at de ekstra grunnkostnadene utgjør minst 100 millioner kroner for kommunen. Men prisen kan øke, for Bergen kommune og entreprenøren NCC krangler om regningen. Saken ender som voldgiftssak i retten.
   
• Det har manglet en rekke tekniske tegninger, noe som har forsinket og fordyret selve byggearbeidene. Også denne saken kan ende i retten.

Flytting kostet 200 millioner

I flere år var planen å legge bassenget på Kronstad, like ved den planlagte Høgskolen. Men ønsket om å få et mer sentralt plassert anlegg, samt uenighet med Høgskolen om regningen, gjorde at et nesten enstemmig bystyre vedtok å flytte det tilbake til Nygårdstangen.

Trolig har flyttingen fordyret prosjektet med rundt 200 millioner kroner. Halvparten var kjent allerede den gang, mens resten er kommet til underveis. Hovedårsaken er vanskelige grunnforhold.

- På Kronstad lå grunnfjellet veldig bra til. Vi trengte bare grave oss ned til grunnfjellet og støpe oppå det. Nygårdstangen, derimot, er en fylling der vannstanden er like høy som i Store Lungegårdsvannet. Grunnfjellet ligger 30–40 meter dypt. Dermed blir det en utfordring å lage en tørr byggegrop, forteller Tønseth.

Løsningen ble en metode som heter sekantpæling. Den innebærer at det slås pæler tett i tett ned i grunnfjellet, og at pælehullene deretter fylles med betong. Men det dansk-tyske selskapet som skulle utføre pælingen, brukte mye lengre tid enn forutsatt. Enda større problemer ble det da NCC skulle fylle på betong i hullene.

- Mye av betongen rant ut i fyllingen. Det førte til at NCC måtte bruke langt mer betong enn beregnet. Dessuten stivnet betongen nede i grunnen, noe som skapte problemer da man skulle pæle videre, sier Tønseth.

Han ønsker ikke å forhåndsprosedere i rettsstriden med NCC, men etter det BT forstår mener kommunen at dette er forhold som NCC selv burde ha tenkt på. NCC krever på sin side at kommunen skal dekke mer av ekstrakostnadene.

Tegningene som forsvant

Forsinkede grunnarbeider førte til at entreprenørene som skulle stå for selve byggearbeidene måtte skyve på sin del. Slikt koster penger. Bedre ble det ikke da tomten endelig var klar, og det viste seg at det manglet viktige tekniske tegninger.

- Arkitektene i Danmark hadde ikke levert tegningene for armeringsjern. Det gjorde at Veidekke ikke kunne begynne å støpe slik som planlagt, sier Tønseth.

- Men hvorfor var ikke tegningene klare, når bygget i utgangspunktet var mange måneder forsinket?

- Det er et godt spørsmål. Her ligger det en del konflikter som ikke er løst ennå, sier Tønseth.

Kort fortalt mener KHR Arkitekter at armeringstegninger ikke er noe de har ansvar for å lage. I Danmark er det byggherren som sørger for slikt. I Norge er det derimot vanlig at en bygningsteknisk konsulent i arkitektfirmaet lager slike tegninger.

- Risikosport

Tønseth avviser likevel at det er en misforståelse som ligger til grunn.

- Vi mener at vi har vært helt klare på hva som var forventet. Vi har gjentatte ganger bedt om at disse tegningene skulle være klare. I ettertid kan du si at vi burde forsikret oss om at det virkelig ble gjort, men det er lett å være etterpåklok, sier han.

Enden på visen ble at KHR hyrte inn et annet firma for å lage tegningene. Hvem som skal betale for dette, er ikke avklart. Men nå er støpearbeidene i gang, og bygget skal etter planen stå ferdig til 2014.

Det betyr ikke at vi ikke kan få enda flere overskridelser eller forsinkelser.

- Å bygge svømmeanlegg er en risikosport. Det er knapt et svømmeanlegg bygd i Norge som det ikke har vært en krise rundt. Fortsatt gjenstår det uhyre kompliserte tekniske arbeider, så jeg kan ikke garantere noe, sier Tønseth.