MARIT EIKEMO

— Folk lurer på om vi har gravd frem en gammel gate her, sier Bymisjonsprest Knut Kaldestad. Inngangspartiet til Bymisjonens nye Kafé Magdalena er nylig brosteinsbelagt. Steingaten fungerer som en fortsettelse av byen utenfor og oppsummerer mye av Bymisjonens ideologi om å være til stede der folk er. Brosteinen er et gjennomgangssymbol i de lyse, delikate lokalene som designfirmaet Fuggibaggi har utformet.

— Her er det så fint at vi også blir nødt til å oppføre oss fint, var en av brukernes første kommentar da han besøkte kafeen for første gang.

Bergensk sjømannskirke

I en av de dype sofaene har Stine Sveinsvold sunket ned med en kopp te og en bok.

— Jeg tror jeg vil flytte inn her, sier hun.

På veggene rundt henne henger kunst som er utlånt fra Bergens Kunstforening, og på gulvet står uåpnede bokesker som Bymisjonen fikk i gave på Verdens bokdag. Bymisjonsprest Knut har ambisjoner om å etablere Magdalena som en bergensk sjømannskirke, et stille rom i byrommet for alle byens borgere og tilreisende.

— Et fantastisk sted, sier to fine damer i kor.

De har vært på hverdagsmesse i Korskirken og drikker nå sin kirkekaffe på Kafé Magdalena. Korskirken og Magdalena er Bymisjonens «to hus tett i tett». Fra det stille rommet i lilla farger er utsikten mot Kirken et beroligende syn. Her kan man trekke seg tilbake, meditere, be eller tenne et lys i stillhet.

Lekkert og rimelig

— Jeg har vært på reisefot i 10 år for å finne et sted å være. Nå har jeg funnet det, et sted å treffe andre mennesker som strever litt, sier en av brukerne. Borddamen hans nikker samtykkende. Hun har ingen familie i byen og følte seg ensom før hun tok kontakt med Bymisjonen julaften i fjor.

— Fineste julaften jeg har hatt. Jeg kom i prat med mange folk jeg kjenner igjen fra gaten, kjempeflotte mennesker, sier hun.

Magdalena er stedet for dem som ikke tilhører den økonomiske elite. Kaffen og vaflene koster fem kroner, og dagens suppe koster en tier. Arne Espen har forsynt seg godt denne dagen og smiler fornøyd fra et bord med utsikt mot Magdalenagangen, smauet som ga kafeen navn, i tillegg til Maria Magdalena.

— Brukerne er så skjønne, sier medhjelper Borghild Lerø og stryker Hjørdis over hånden.

— Det er Borghild som er skjønn, sier Hjørdis. De to damene har funnet tonen og blitt gode venner gjennom Bymisjonen.

Åpent for alle

Borghild syns det er meningsfullt å være til stede for folk som trenger henne, ofte er det bare et klapp på skulderen som skal til. Hun prater aldri om Gud med mindre folk selv ønsker det. Mange av brukerne gir klart uttrykk for at de ikke er troende.

— Men det er rart med det. Ofte har de knapt satt seg ned før de spør hva jeg tror Gud mener om det ene eller andre, sier Hjørdis.

«Namaste», står det skrevet ved trappene. Ordet er nepalsk og brukes både om god dag og farvel, en hilsen både til dem som kommer og de som går fra Magdalena. Oversatt til norsk betyr namaste at «Jeg ser Gudbilledligheten i deg», en påminnelse om at ingen er bare det du ser.

FOR ALLE: Kafé Magdalena er et nytt tilbud til alle byens borgere. Bymisjonen håper stedet kan fungere etter ulike behov folk måtte ha, både sosiale relasjoner og stille ettertanke.
Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen