• Studentene raser mot ordningen. — Loddtrekning er skikkelig sleipt, pill råttent. Jeg har aldri hatt flaks i lotto, sier jusstudent Ellen Gooderham (21).
  • Professor Helge Østbye ironiserer over reformen og foreslår å løse problemet med straffesparkkonkurranse.

Ellen Gooderham er student ved 1. avdeling på Det juridiske fakultet. Ved opptak til neste års studium får hun konkurranse av omkring 200 andre, til 125 plasser. De 20 prosentene som har karakteren Laud (A og B) kommer videre. De mange i den store sekken med C må vinne loddtrekning for å få avslutte jusstudiet.

De gamle tallkarakterene delte inn i tideler, og differensierte dermed mer. Med de nye bokstavkarakterene risikerer man at en student med dårligere besvarelse enn en annen kommer inn, som følge av at det skal trekkes.

Rent lotteri, med andre ord.

— Det blir helt feil at fremtiden min skal avgjøres ved loddtrekning, sier Gooderham.

— Sannsynligheten for å havne i loddtrekning er veldig stor. Surt at du skal jobbe hardt et helt år, for så å få skjebnen din avgjort på denne måten. Dette strider mot min rettferdighetssans, sier jusstudenten.

— Det er pill råttent mot dem som blir rammet, mener bergensjenten.

Erkjenner problemet

Tore Andersen er leder i Juristforeningens fagstyre og sterkt kritisk til omleggingen som fører hundrevis av studenter ved Universitetet i Bergen inn i lottokøen.

— En C kan være sinnssykt god eller sinnssykt dårlig, og så opplever man at den som er sinnssykt dårlig får studieplassen, påpeker Andersen.

Leder for studieseksjonen ved Det juridiske fakultet, Randi Stoltz, erkjenner problemet.

— Hvis for mange søkere har en karakter som gir grunnlag for opptak, avgjøres opptaket ved loddtrekning, forklarer hun.

— Det kan bli mange med C. Slik reglementet er, tror jeg det blir loddtrekning. Det er et problem med disse bokstavene, sier Stoltz.

Bokstavrot

Blant psykologistudentene er frustrasjonen like stor. Mens karakterkaoset på jus er et overgangsfenomen som trolig er ute av verden etter to-tre år og omkring 400 frustrerte studenter, er problemene på psykologi varige.

200 studenter søker hvert semester om opptak til 36 plasser på profesjonsstudiet i psykologi. Dette er bare de beste av de beste. Faget har 1200 grunnfagsstudenter årlig, de fleste innser at de er sjanseløse på å komme videre.

Mange har kjempet i årevis for å komme inn. Nå kan de like godt gå i kiosken og kjøpe seg en lottokupong for å sikre fremtiden.

Wenche Brønn (22) er inne i sitt femte semester på grunnfag i psykologi. Hun har desperat forsøkt å forbedre karakterene sine for at de skal bli gode nok til at hun kan realisere sin store studiedrøm.

— Jeg fikk veldig bra karakterer i vår, og tenkte da at dette skal jeg klare. Så ble det rot med overgang fra tall til bokstaver. Jeg blir skikkelig forbannet hvis jeg taper loddtrekningen. Her har jeg slitt i to og et halvt år, og det er ikke holdbart at jeg må lide når jeg faktisk har gode nok karakterer, sier Wenche Brønn.

Gutter får fortrinnsrett

Psykologistudentene er innforstått med at man må ha tre A-er for å komme med i loddtrekningen om de 36 plassene. De har fått beskjed om at tallkarakteren 2,24 eller bedre gir karakteren A. Tre karakterer tilsvarende 2,2 kan med andre ord føre deg inn på profesjonsstudiet, selv om andre har avgitt langt bedre besvarelser.

Det at hun er jente, minsker oddsene for Wenche Brønn. Inntaket er kjønnskvotert, og det gir guttene fordeler på det kvinnedominerte studiet.

— Vi har fått beskjed om at aktuelle kandidater legges inn på en datamaskin, så skal den trekke vår fremtidige skjebne, sier en forbannet Krister Stabenfeldt. Han er inne i sitt andre år med grunnfag.

— Vi får beskjed om at noen må lide som følge av den nye reformen. Men hvorfor skal vi lide for at Universitetet i Bergen ikke har greid å gjøre jobben sin? sier Wenche Brønn desillusjonert. Hun sier at alt rotet går ut over både selvtillit og motivasjon.

Foreslår straffespark

Det er ved noen av de mest populære studiene at loddtrekningen ser ut til å bli utbredt. Studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet må også stole på flaksen.

Lise Følgesvold, som studerer Sammenliknende politikk, er fortvilet.

— Bare 30 av 150 studenter får gå videre på masterstudiet. Snittet for å komme videre i høst var 2,3. Hvis tallkarakterer mellom 2,1 og 2,5 blir omregnet til B, blir det jo urettferdig. For hva skal skiller en B fra en B? undrer hun.

Professor Helge Østbye, undervisningsleder ved Institutt for medievitenskap, lanserer - ikke uten en viss ironi - ideen om å avgjøre studentenes fremtid ved hjelp av straffesparkkonkurranse.

Instituttet tar inn mellom 70 og 90 bachelorstudenter. Det er 15 plasser på masterstudiet. I tillegg er en del av kursene i bachelorgraden lukket, slik at det vil oppstå hard konkurranse på flere nivåer.

— Vi har bestemt oss for at de med flest studiepoeng skal ha fortrinnsrett. Deretter blir det avgjort ved straffesparkkonkurranse eller loddtrekning, sier Østbye, som er kritisk til deler av Kvalitetsreformen.

KRITISK: Ellen Gooderham er en av flere hundre jusstudenter som risikerer å få fremtiden avgjort av loddtrekning. Leder i Juristforeningens fagstyre, Tore Andersen, er kritisk til konsekvensene av Kvalitetsreformen. Overfylte pc-saler er et annet problem som har oppstått.<br/>Foto: ODDLEIV APNESETH