— At jeg kunne risikere å vente så lenge var sjokkerende. For meg var det viktig å komme tilbake i jobb så raskt som mulig, og jeg så ingen annen utvei enn å betale for behandlingen selv, forteller Anne Cornell, som har diagnosen slitasjegikt i hoften.

Skal kartlegge

Å bli tatt på sengen av den saktegående køen, er hun derimot ikke alene om: Tall fra en fersk undersøkelse utført av Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), viser at det står ekstra ille til blant private fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Ventetidene øker for alle grupper pasienter, og mest for kronisk syke. Nær halvparten av dem, og over dobbelt så mange som i 2008, må vente i 12 uker eller mer på behandling.

— I Bergen antar vi at ventetiden ligger på mellom 8 og 9 uker, og vi har ikke grunnlag for å si om den øker eller ikke. Hvorvidt kronikerne venter lenger enn andre, har vi heller ikke grunnlag for å si. Men det er ikke usannsynlig, sier rådgiver innenfor ergofysioterapitjenesten, Helga Kristin Kaale, og peker på at kommunen jobber med å kartlegge dette.

Må få oversikt

Hun kan også fortelle at begge deler av fysioterapitjenesten er under press – og at dette er økende, blant annet på grunn av samhandlingsreformen.

— Kommunen jobber med å få oversikt over behovet og tilbudet, sier Kaale.

I dagens Helse-Norge er kun det offentlige, eller private fysioterapeuter med driftsavtale, som kan behandle pasienter med rett på støtte til behandling.

Ti år siden sist

Selv om driftsavtalene kommer i ulike prosentandeler, er forklaringen såre enkel: De er for dyre for kommunen å opprette.

Da er det pasientgrupper som Cornell og andre sykdomskasus som blir rammet av praksisen – eller mangelen på den:

Foruten en driftsavtale øremerket for barn, har ikke Bergen kommune opprettet en eneste ny driftsavtale for private fysioterapeuter på ti år, ifølge tall fra rådgiver Kaale.

— Det er lett tilgang på fagkompetanse, men grunnlaget til å vite hva vi trenger er for dårlig, sier Kaale.

Massivt press

Sammensetningen av flere opererte pasienter og en stadig aldrende befolkning, fører til at visse pasientgrupper prioriteres fremfor andre. Samhandlingsreformens ambisiøse visjoner om kortest mulige liggedøgn, fører også til at pasienter i en tidlig rehabiliteringsfase prioriteres fremfor andre pasientgrupper.

Det fører til et stort press på fysioterapeuter med driftsavtaler, forteller Trond Hannestad, fysioterapeut ved Åsane fysioterapi.

— I pressperioder jobber vi fra klokken syv til fem, og noen ganger lengre i ukedagene. Innsatsen må stadig økes, og det er frustrerende å avvise pasienter når man hører fortvilelsen deres i andre enden, sier Hannestad.

Må ha ny hofte

For Cornells del var det viktig å komme i gang med rask behandling. Tidligere i vår levde hun med uutholdelig smerter i den høyre hoften, og beskjeden fra fastlegen var at hun i fremtiden ble nødt til å skifte den ut på grunn av slitasjegikt.

— Jeg har aldri hatt behov for fysioterapibehandling, men så fikk jeg en diagnose som egentlig eldre og toppidrettsutøvere får, forteller Cornell, fra hagen sin på Eidsvågsneset.

Hun måtte selv ta kontakt med fysioterapeut, og oppsøkte seks ulike aktører. Svarets innhold var derimot stort sett det samme. Gratis behandling kunne hun få, men først tidligst etter åtte uker og senest åtte måneder.

Betal selv: Få hjelp i dag

Betalte hun selv kunne hun få komme til på dagen, noe Cornell valgte å gjøre.

Hun er derimot konsekvent på at det ikke er kostnadene som er utslagsgivende for irritasjonen, men hvordan systemet favoriserer dem som har råd til å betale for privat behandling.

— Hvor mye penger jeg har brukt er ikke poenget. Poenget er at dette er et system som ikke fungerer, og de kronisk syke og andre pasientgrupper blir skadelidende. Jeg kunne ikke jobbet dersom jeg ikke fikk hjelp, og hva ville det kostet samfunnet hvis jeg måtte være sykmeldt i åtte måneder?, spør Cornell.

— Det er også rart og overraskende at leger henviser til et tilbud som ikke finnes, sier hun.