Anne-Grethe lider av benskjørhet og har legeerklæring på at hun ikke er i stand til å utføre tungt fysisk arbeid, knapt nok husarbeid. Men nå har hun mottatt et brev fra Bjørndalsskogen borettslag som hun oppfatter som en trussel om utkastelse, dersom hun ikke klarer å ta seg av fellesforpliktelsene.

Tungt arbeid

I brevet fra borettslaget heter det at «styret minner om at i ytterste konsekvens kan borettslaget gå til oppsigelse av leieforholdet dersom ikke gjeldende bestemmelser blir overholdt».

Gjeldende bestemmelser innebærer i dette tilfellet trappevask av oppgangen hver tredje uke, snømåking om vinteren, rydding utendørs og rengjøring og spyling av bosscontainere hver ellevte uke. Særlig det siste er tungt fysisk arbeid.

Panikkjakt på hjelp

— Jeg har ikke sjanse til å klare dette, hvor gjerne jeg enn ville, sier Anne-Grethe.

Sist onsdag hadde hun nesten panikk. De store bosscontainerne som tilhører oppgangen skulle være ferdig rengjort innen kl. 1700, og hun hadde ingen som kunne hjelpe henne.

— Jeg haltet rundt i nabolaget på krykker og tigget folk om å hjelpe meg. Til slutt fant jeg en nyinnflyttet innvandrerkvinne som skjønte problemet og gjorde jobben.

— Det føles nedverdigende å bli behandlet slik, sier Anne Grethe Brandt. Familien hennes hjelper henne med mye av det praktiske, men i noen tilfeller er ikke det mulig.

- Alle blir eldre

— Jeg er opprørt, ikke bare på vegne av min mor, men også på vegne av sikkert mange andre som er i samme situasjon, sier Anne-Grethes datter, Siw Brandt.

— De som ikke har noen familie å støtte seg til, er i en enda verre situasjon enn min mor. Det er greit nok å ha regler i et borettslag, men det må være mulig å vise litt fleksibilitet og skjønn. Alle som flytter inn i et borettslag, blir eldre med tiden, og noen blir så skrøpelige at de ikke klarer å utføre fysisk arbeid. Skal de da måtte flytte fra hjemmet sitt? spør Siw Brandt.

Hun sier at hun gjentatte ganger har tatt saken opp med borettslagets styre etter at moren hadde et stygt fall og ble erklært ufør for snart fire år siden.

— De har også fått tilsendt legeerklæringer, men har ikke tatt hensyn til det, sier hun.

Viser til kontrakt

Det har vært forslag om å øke husleien og få et utenforstående firma til å utføre fellespliktene, men forslaget er blitt stemt ned.

Borettslaget viser til at alle som har flyttet inn i blokkene har skrevet under en kontrakt der de forplikter seg til å utføre jobben. De som ikke er i stand til det selv, må finne noen andre til å gjøre det mot betaling.

— For det første er det ikke lett å finne noen, for det andre blir det en stor utgift for en minstepensjonist hvis man skal betale timepris for hver eneste trappevask. Hadde husleien blitt økt, kunne min mor fått økt bostøtte og sluppet alle problemene og frustrasjonen, sier Siw Brandt.

Hun karakteriserer borettslagets holdninger som ikke bare firkantede, men direkte umoralske.

— Det går ikke an å behandle mennesker i et fellesskap på denne måten. Det er ikke slubberter det dreier seg om. Min mor har strukket seg svært langt for å imøtekomme borettslagets krav. Jeg forstår at hun føler seg tråkket på, sier hun.

helge sunde