- Kulturtilhørighet og identitet er utrolig viktig. Når barne­vernet først griper inn er det utrolig viktig at de kan tilby familier med den samme bakgrunnen. Ellers vil barna slite dobbelt når de blir voksne. I tillegg til å miste sine biologiske foreldre, mister de kulturen sin, sier nestleder i DFIRH Raajini Rajanlingam.

Informasjonsmøter

Hun har vært sentral i samarbeidet med fosterhjemstjenesten for å øke rekrutteringen av innvandrerfamilier til denne opp­gaven. I høst skal det etter planen være flere mindre informasjonsmøter, der de norske representantene ikke er til stede. Dette for å gjøre terskelen lavere for aktuelle familier og unngå at spørsmålene dreier seg om konflikter og enkeltsaker.

- Vi kan sette oss ned og klage på systemet, men det hjelper ingen.

— Da er det bedre å sam­arbeide for å sikre at disse barna får hjelp i et hjem der de føler seg trygge. For barnevernet kommer fortsatt til å jobbe med barn i innvandrermiljøene. Ingenting blir bedre hvis alle bare blir sittende i sofaen, understreker Rajanlingam.

Barnevernkonflikt

DFIRH har fått flere henvendelser fra fortvilte innvandrer­foreldre i konflikt med barnevernet.

I noen tilfeller er det ifølge nestlederen barna selv som tar kontakt med barnevernet med oppdiktede historier fordi de har problemer med foreldrene sine. Av og til ender det med hastevedtak og stor fortvilelse på begge sider.

- Å plutselig skulle forholde seg til en kultur som setter barnet i sentrum kan være krevende for hele familien. Noen barn ender opp med å tro at de skal ha lov til absolutt alt i det nye landet sitt.

— Samtidig er foreldrene kanskje vant til at barna blir slått der de kommer fra, sier Rajanlingam.