Slik er det å fly over Bergen — s e video øverst

— Akkurat når du løper i løse luften kjenner du det i magen, men mest av alt er det en utrolig fin naturopplevelse, sier Arvid Wie (51).

Han fikk en tandemtur med paraglider i 40-årsgave. Fra frasparket på Ulriken til de landet på Nymark tok det bare 30 sekunder. Piloten hadde så dårlig samvittighet for den korte turen at Wie fikk en ny tur gratis. Nå har han 290 flyturer bak seg.

Sammen med Andreas Drangevåg (27) og Nils Kristian Jordheim (28) bretter Wie ut paraglideren på en liten gressbakke på Bergens høyeste fjell. Lav kveldssol glitrer i vann i Byfjorden 600 meter lenger nede. Han tar løpefart, setter foten på en stein og sparker fra.

Trendbølge

De tre er blant mange som har strømmet til ekstremsport de siste årene. Samtidig som interessen for ekstremsport øker, har antall redningsaksjoner gått i taket. De siste seks årene har Røde Kors opplevd en dobling av redningsaksjoner. Mange av disse er utrykninger for å hjelpe overmodige sportsutøvere.

— Økningen i ekstremsport fører helt klart til flere redningsaksjoner, sier Lars Atle Skorpen, leder for beredskap og hjelpekorps i Røde Kors.

— En av grunnene til økningen er trolig at terskelen for å tilkalle oss er blitt lavere. Men det er også flere som har mer tid og penger til å bruke på utendørsaktiviteter. Denne gruppen har mindre erfaring og mindre fokus på riktig utstyr, sier Lars Atle Skorpen, leder for beredskap og hjelpekorps i Røde Kors.

Skorpen forteller at langt flere nybegynner driver med ekstreme idretter nå enn tidligere.

— Vi har ikke sett noen økning av ulykker blant dem som er profesjonelle ekstremsportutøvere. Denne gruppen har mye kunnskap og bruker riktig utstyr. Vi ser derimot en økning blant dem som henger seg på en trendbølge. De kaster seg ofte ut i aktiviteter som ligger langt over det de har kompetanse og utstyr for, sier Skorpen.

Lettere å slå alarm

Også Hovedredningssentralen på Sola (HRS) rykker oftere ut for å redde folk som overvurderer sin egen fysikk. De rykket ut på 2662 redningsaksjoner i 2001. I år er tallet nesten doblet, til 4668.

— Vi har en jevn økning hvert år, sier Jarle Øversveen, avdelingsleder ved HRS.

Han forklarer noe av økningen med at folk har fått mobil, som gjør det lettere å alarmere. Men HRS ser også at folk bruker naturen mer enn før.

— Folk har god økonomi og kjøper avansert utstyr, men vet ikke hvordan de skal bruke det. De er ofte barske nordmenn når de setter ut, men ikke fult så barske når de skal hjem igjen, sier Øversveen.

Både Røde Kors og HRS anbefaler de som vil drive med ekstremsport om å trene mer likt de profesjonelle miljøene.

— Folk må gå gradene når de ønsker å drive med ekstremsport, og ikke bare hive seg ut i det uten nok kunnskap og kompetanse, Sier Øversveen.

Faglig leder er politi

Etter 50 minutter lander Drangevåg og Jordheim på en gressbane ved Brann stadion. Der står Wie og venter.

— Det ble litt rask nedtur på meg. Jeg fikk ikke den oppdriften jeg håpet på. Jeg kunne gått nærmere fjellet for å finne oppdriften, men anså situasjonen for å være for risikabel, sier Wie.

Jordheim er leder for Bergen hang- og paragliderklubb. Han forteller at de har stor fokus på sikkerhet. I år har klubben hatt én alvorlig ulykke, en ryggskade under landing. Det er avspark og landing som er de mest kritiske fasene, og her kan det oppstå skader: forstuing av ankler og benbrudd.

— Vi øver på letting og landing. Og vi har en faglig leder som opptrer som politi. Han sjekker at alle har riktig lisens og utstyr. Og at de ikke flyr over evne.

Både Wie, Drangevåg og Jordheim har flere hundre hopp bak seg. Ingen av dem har opplevd ulykker. Men den spesielle hobbyen er ikke like populær hjemme.

— Mamma har alltid hatet at jeg flyr. Hun skulle ønske jeg sluttet, sier Drangevåg.

SOSIALT OG SPENNENDE: Arvid Wie (51) begynte med paragliding som 40-åring. Flere og flere voksne hiver seg nå på ekstremsportbølgen. - Det er sosialt, en fin naturopplevelse og spennende, sier Wie.
ODD MEHUS