Det er midt på dagen på «Katten». Kontaktlærer Geir Litland skal ha innføringsklassen i naturfag. Han må bare finne dem først.

— Nå kan det hende at én har misforstått en beskjed og brakt misforståelsen videre til de andre, sier Litland.

Snart er den multikulturelle klassen på vei inn døren. 14 elever fra 10 land.

— Ja, da mangler vi bare han nye som jeg ikke har sett ennå, sier Litland.

Tenk deg om vi skulle sette oss i en klasse som snakker serbisk eller kurdisk og lære noe

Har ikke gått på skole

I år er det seks elever i klassen som ikke kan norsk. Én av dem kan heller ikke engelsk. Juma Moradi er fra Afghanistan og har vært i Norge i to og et halvt år. Han snakker flytende norsk, men har ikke gått på skole før han kom til Norge. Aleksandra Stensenka fra Ukraina har hatt matte på høyt nivå, men snakker ikke norsk.

— Situasjonen er, for å si det kort, håpløs. Både for de elevene som ikke kan norsk, men også for de andre elevene fordi lærerne må bruke uforholdsmessig mye tid på dem som ikke kan norsk, sier rektor Hans Peder Vibe ved Bergen Katedralskole.

Innføringsklassen er en ettårig forberedelse til norsk videregående. Elevene skal ha norsk, samfunnsfag, naturfag, matte og engelsk, men de får bare karakterer i norsk og samfunnsfag.

Tidligere har de fleste elevene hatt norskkunnskaper før de begynner i innføringsklassen. I dag kommer flere fra EU-land, og har ikke rett på gratis norskopplæring.

Fortvilt

— I fjor hadde vi to stykker som ikke kunne norsk. I år har vi seks, sier Vibe.

Han er så fortvilt over situasjonen at han har kontaktet skoleeieren, Hordaland fylkeskommu

— Vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi vet ikke før de kommer at de ikke kan norsk, og problemet blir bare skjøvet ned på skolen, sier Vibe.

Han har bedt fylkeskommunen om to timer til norsk språkopplæring i uken for de elevene som ikke kan norsk. Det har han ikke fått noe svar på ennå. Foreløpig tar skolen timene av egne midler.

«Katten» er ikke eneste skolen der elever sliter med norskkunnskapene. I hele Hordaland er det 13 slike innføringsklasser med mellom 170-180 elever.

Både Litland og den andre kontaktlæreren, Kolbein Jørgensen, er klare på hva som hadde vært best for elevene som ikke kan norsk.

— De burde bare fokusert på språket, det hadde vært mer effektivt. Fagene kan de lære seg etterpå, sier Jørgensen.

— Tenk deg om vi skulle sette oss i en klasse som snakker serbisk eller kurdisk og lære noe. Omtrent slik er det for noen av disse elevene, sier Litland.

Neste år skal elevene over i en vanlig norsk videregående klasse.

— Vi prøver å gi veldig klare råd til de som sliter. Noen vil ikke ha gode nok norskkunnskaper til å ta allmennfag, og da står vi igjen med yrkesfag, sier Litland.

- Uheldig

Inntaksleder i Hordaland fylkeskommune, Nils Skavhellen, sier det er uheldig dersom det blir for stort sprik mellom elevenes språkferdigheter.

— Tidligere har de fleste elevene i innføringsklassene vært asylsøkere og flyktninger der kommunen har hatt ansvaret for norskopplæring før de begynner i denne klassen. De siste tre årene har det imidlertid kommet flere barn av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. For denne gruppen har ikke kommunen ansvar for språkopplæring. Dette kan føre til sprik i språkferdighetene på innføringsklassene på videregående, sier Skavhellen.

Fylkeskommunen varsler at de nå skal ha en gjennomgang av om skolene med innføringsklasser får tildelt nok ressurser til å gi alle elevene et godt tilbud.

PÅ SKOLEBENKEN: Narmin Mohamed fra Iran, Marie Gasana fra Rwanda, Foran Juma Moradi fra Afghanistan.