- De unge kan se frem til en skikkelig blåmandag, sier pensjons­økonom Knut Dyre Haug i Storebrand.

- Hvis man bare skal «chille» på kontor med excel-ark er det jo ikke noe stress å jobbe til man er 70, sier Herman Horn (20).

Han går forkurset til ingeniør­utdanningen på Høgskolen i Oslo og forbereder seg til matte­forelesningen sammen med klassekameratene Vilde Hetzel (20), Daniel Dysjeland (21) og Tova Maalen (20).

I en spørreundersøkelse fra Forskningsrådet er det de yngste som oppgir at de vil jobbe kortest. De mellom 15 og 39 år oppgir at de kun ønsker å jobbe frem til de er 65 år, mens de som er mellom 40 og 59 ser for seg å jobbe til de blir 70 år.

Samtidig viser en landsomfattende undersøkelse, gjennomført av Proffice i november 2014, at én av fire unge under 35 år gleder seg til å bli pensjonister.

Studentene på Høgskolen i Oslo har noen år på seg før de skal ut i arbeidslivet og har ikke tenkt på når det kan bli aktuelt å gå av med pensjon.

- Vi ser kanskje på 60-årene som noe som er veldig gammelt og langt frem i tid. Det er vanskelig å se for seg hvordan tilværelsen er om 40 år, sier Dysjeland.

Holdningene kan endres

Forskningsrådet gjennomførte undersøkelsen for å få innsikt i hvordan befolkningen oppfatter den kommende eldrebølgen. De ble overrasket over at de yngste aldersgruppene i undersøkelsen var de som ønsket å gå tidligst av med pensjon.

Direktør Arvid Hallén i Forsknings­rådet tror det er flere årsaker som ligger bak dette ønsket.

- Mange som har fysisk krevende yrker vil nok ønske å gå av tidligere enn dem som har en mer fleksibel arbeidshverdag, sier han.

Hallén tror problemstillingen vil få økt oppmerksomhet de kommende årene, og at oppfatningene vil endre seg etter hvert som dagens 20-åringer blir eldre.

Forlenget levealder

- I dagens system er det i langt større grad opp til deg selv hvordan din pensjon blir seende ut, konstaterer Haug i Storebrand.

Han synes de unges holdninger til pensjon er et tanke­kors.

- Den gjennomsnittlige leve­alderen i Norge har økt med fem år siden 1990. Da er det også naturlig at vi må jobbe lenger for å betale den økte pensjonsregningen, sier Haug.

Pensjonsreformens svar på denne utfordringen er den såkalte levealdersjusteringen. I korte trekk innebærer det at din samlede pensjon fra folke­trygden fordeles på dine for­ventede gjenværende leveår fra det året du begynner å ta ut pensjon. Står du lenger i jobb, får du betalt i form av høyere pensjon.

Flere år ekstra

Økt levealder fører til at en person som er født i 1980 må regne med å jobbe omtrent 3,5 år lenger enn en person som går av med pensjon i år, for å få en like stor andel av lønnen sin i pensjon fra folketrygden som han som går av med pensjon i dag. Forventet levealder for den samme personen øker med omtrent fire år.

En svært liten del av studenten Herman Horns økte levealder kan dermed brukes til fritid uten at det får økonomiske konsekvenser, med mindre han begynner sparingen tidlig.

Et eksempel: En 35-åring som sparer 500 kroner i måneden kan se frem til en ekstra årlig utbetaling på 17.000 kroner de første 15 årene som pensjonist. En 50-åring som sparer samme beløp vil øke sin pensjon med 7800 kroner de første 15 årene.

- Vi anbefaler at man starter sparing til pensjon når man har fylt opp BSU-kontoen. I praksis vil det si at pensjonssparingen for de fleste bør starte i midten av trettiårene, sier Haug.

Pensjonsnivået avhenger av lønn, hvor lenge du står i jobb og hva slags pensjonsordning du har. Et eksempel er ansatte i offentlig sektor, hvor en ansatt som er 35 år i dag kan regne med rundt 54 prosent av lønnen i pensjon dersom han ønsker å pensjonere seg når han blir 67. Frem til nå har offentlig ansatte med full pensjonsopptjening fått 66 prosent av lønnen i pensjon.