I går ble det offentlig kjent hvordan politimesteren ønsker at Hordaland politidistrikt skal se ut i fremtiden. Forslaget som nå er sendt ut på høring, inneholder ikke mange overraskelser, men bekreftet det som tidligere er antydet; en halvering av dagens lensmannskontor.

Tøff prosess

Det betyr at en rekke lensmenn må gå fra roret, og avfinne seg med å gjøre andre politioppgaver. Det åpner for tidenes kamp om posisjoner i politiet.

— Det er menneskelige sider ved denne prosessen som det er viktig å ta med seg. Det blir nok ikke like enkelt å gjennomføre dette i alle regioner, sier lensmann Kåre Rykke ved Voss lensmannskontor.

Hans kontor foreslås slått sammen med Modalen, Vaksdal, Eidfjord og Ulvik.

Den største utfordring ligger utvilsomt i politienheten som foreslås i Bergen vest. Politimester Vidar Refvik, og prosjektgruppen som har jobbet med politireformen, ser for seg en enhet bestående av Fyllingsdalen, Laksevåg, Fjell og Sund, Øygarden og Askøy.

En politienhet som vil betjene rundt 100.000 mennesker, og en regionen som spås å få en jevn økning i folketallet.

— Dette blir en enhet som er større en flere av politidistriktene i resten av landet, sier politimester Refvik.

Beholder kontorene

Han mener det er viktig å understreke at selv om tallet på lensmannskontor foreslås halvert, er det meningen å beholde alle kontorene man har i dag.

— Vi skal ikke legge ned noen kontorer. Folk skal få det samme tilbudet som de har i dag, sier Refvik.

— Hva vil da være gevinsten med å omorganisere?

— Mindre administrasjon skal gi flere operative polititjenestemenn, som er mer tilgjengelige og ute blant publikum, sier politimesteren.

Med enkle ord vil politiet satse på 24 timers beredskap. Ved å viske bort grenser tenker man seg at patruljer fra Askøy patruljerer på Laksevåg og omvendt.

- Styres lokalt

— Mister ikke politiet en lokal tilhørighet med en slik organisering?

— Det er et spørsmål om hvordan man organiserer seg. Nå skal vi først få de enkelte enhetene på plass. Så blir det opp til dem som ansettes som ledere å bygge organisasjonen videre, sier Refvik.

— Det betyr at du får mange store og mektige ledere ute i distriktet?

— Ja, og det ser jeg ikke på som noen trussel. Så lenge lederne holder målene og budsjettene, er det i stor grad opp til dem hvordan de løser oppgavene, sier Refvik.

— Er det ikke fare for at når man bygger opp så store enheter, så forsvinner gevinsten i økt behov for administrasjon?

— Det er nettopp det vi skal unngå. Det skal være liten administrasjon ute i distriktene. I dag gjøres mange oppgaver dobbelt. Nå er flere av disse overført til den sentrale ledelsen i politidistriktet.

Stillinger står ubesatt

— Når vil vi se resultat av den omfattende omorganiseringen?

— Jeg synes vi alt har fått resultater. Vi har en positiv utvikling på de aller fleste felt, men kan selvsagt fortsatt bli bedre.

Den første delen av politireformen ble gjennomført i fjor. Da ble det opprettet en egen politistasjon i Bergen sentrum, som tar hånd om to tredeler av kriminaliteten.

Et av resultatene man har oppnådd, er en rekke ubesatte stillinger. BT kjenner til at det er brukt penger fra denne potten til å betale blant annet strømregninger.

— Det er riktig at vi har vakante stillinger. Det vil vi også ha i fremtiden. Vi har et budsjett på 420 millioner kroner. Det må vi følge uansett, også når strømutgiftene blir større enn ventet, sier Refvik.