Inger og Håkon Nilsen med barna Sofie (11), Simen (9) og Samuel (8) har fått tilværelsen snudd på hodet etter den dramatiske natten 14. september i fjor. Det verste er at de ikke vet hvor lenge unntakstilstanden kommer til å vare.

— Denne uken fikk vi beskjed fra kommunens byggesaksavdeling at tomteområdet på Kaland neppe vil være ferdig tilrettelagt for bygging før tidligst etter neste jul. Det var en nedtur, for det betyr minst to år til i «hybelmodus», sier Inger.

Gammelt gårdshus

Ni av familiene som måtte flytte fra Hatlestad, har fått løfte om å få bygge nye boliger på Kaland gård. Tilretteleggingen av området skulle skje raskt. Nå frykter mange at byråkratiseringsprosessen har satt inn.

Familien Nilsen bor inntil videre i et gammelt gårdshus ved Bontveitveien.

— I åtte måneder leide vi leilighet på Bønes, men det ble for lang skolevei for ungene, som ville fortsette på sin gamle skole på Kaland. Nå bor vi i gangavstand til skolen. Det er bedre. Ungene er tilbake i sitt vanlige miljø, og trives med det. Men det er jo grenser hvor lenge vi kan leve så midlertidig og improvisert som vi gjør nå, sier Inger Nilsen.

Katastrofenatten preger fortsatt hele familien. Alle var hjemme.

— Det var som en katastrofefilm. Rett fra sengen og ut i det fullkomne kaos: piskende regn i ansiktet, hylende sirener, naboer i sjokk, skadde mennesker på bårer.

Fortsatt preget

— Selv var jeg mest opptatt av å få ungene kjapt ut uten å skremme vettet av dem. De tok det ganske rolig der og da, tror ikke de helt forsto hvor alvorlig det var. Men opplevelsen sitter hardt i hos oss alle sammen. Heldigvis er det ikke noe vi tenker på hele tiden, men det skal lite til før vi plutselig er tilbake i marerittet. Jeg sover ikke godt om natten når det regner og tordner, og hadde ikke taklet å bo i en bratt skråning, sier Inger Nilsen.

Før tenkte hun ikke på slike ting, nå er hun blitt flink til å sjekke skråningsvinkler på enhver fjellside.

— Det er ikke så lett å få ungene til å bli trygge, heller. Det er vanskelig å si «bare legg deg, det er helt trygt å sove» når de vet at barn og mødre døde i sengene sine. Samtidig er vi klar over at det kunne ha gått så mye verre. Vi kom uskadet fra det, vi er sammen, og føler oss heldige i forhold til andre som har tapt så mye mer, sier Inger Nilsen.

Jordmassene stoppet bare meter fra familien hus, og kjelleren ble oversvømmet.

Fikk fem minutt

En uke etter raset fikk familien fem minutter i huset med politieskorte for å hente ting.

— Håkon er musiker, og klarinetten hans var det første vi tenkte på. Dessuten rasket vi med oss en bag med tilfeldige klær som stinket av gjørmevann. Så gikk det nesten en uke til før vi fikk tillatelse til et nytt fem minutters opphold, også denne gangen med politifolk som passet på. Først etter tre uker fikk vi tømt huset skikkelig, forteller Inger Nilsen.

Nå ligger en stor del av familiens eiendeler på lager, og hverdagen er en evig kamp mot praktiske problemer. Hvor er støvlene til ungene? Eller vinterklærne?

Inger og Håkon Nilsen er mest redd for at hvis det trekker for lenge ut med byggeplanene, kan prosjektet gå i oppløsning. Hensikten med tomteområdet på Kaland var jo at de ni familiene skulle få muligheten til å bo nær hverandre og etablere et fellesskap. Nå kan det fort skje at mange finner ut at de ikke kan vente så lenge, og finner andre alternativer. Det ville være synd, mener Inger og Håkon Nilsen.

TOR HØVIK