Den vel 7 km lange jernbanetunnelen mellom Bergen og Arna er den mest trafikkerte enkeltsporete tunnelen i Nord-Europa. I risikoanalysen påpekes det at en brann eller avsporing i tunnelen vil kunne få dramatiske konsekvenser, selv om redningsressursene her er mye nærmere enn andre steder langs Bergensbanen.

For å redusere brannfaren har Bergen brannvesen stilt krav til Jernbaneverket om fjerning av det brannfarlige PE-skummet fra tunnelen. Enkelte kaller dette skummet for bensin i fast form.

— Jernbaneverket har fått pålegg om å legge frem en handlingsplan for dette tiltaket innen utgangen av 2004, mens selve arbeidet skal være gjennomført innen utgangen av 2006, opplyser konstituert avdelingssjef Anders Leonhard Blakseth ved forebyggende avdeling i Bergen brannvesen til BT.

Jernbaneverket har tidligere fått innvilget søknad om utsettelse av dette brannsikringstiltaket i Ulrikstunnelen, men overholdes ikke de nye tidsfristene risikerer de tvangsmulkt fra brannvesenet.

Blakseth er glad for at krav om rømningslys, samband og slukkevannberedskap er innfridd både i Ulrikstunnelen og Arnanipatunnelen. Brannvesenet i Bergen har imidlertid ikke stilt krav om nødutganger i disse tunnelene.

— Men hvis planene om bygging av dobbeltspor gjennom Ulriken blir realisert, åpner jo det for helt nye brannsikringsmuligheter, sier han.

PE-skum brukes til frost og vannsikring i tunnelene. - Et av problemene med fjerning av dette materialet i jernbanetunneler, er at vann vil lekke fra fjellet og forårsake issvuller på linjen, sier Blakseth.

Å sprøyte et lag med betong utenpå skummet er heller ingen løsning. Årsaken er at tverrsnittet i mange av tunnelene da blir for lite at tog kan passere gjennom dem, sier Blakseth.

ETT SPOR: Ulrikstunnelen er den mest trafikkerte enkeltsporete tunnelen i Nord-Europa, selv om sporet her ved utløpet på Arna-siden går over i flere.