Kjenner du liknende historier? Tips oss!

Det siste året har familien Sundland bodd i en liten, nesten strømløs campingvogn, med sine to barn i Ytrebygdsveien i Fana. Ti meter fra campingvognen vokser det nye hjemmet frem. Det har vært en tøff, lang og kald vinter. Men nå lysner det. I løpet av sommeren skal nyehuset være klar til innflytting.

— Og da håper vi at vi skal kunne fungere som en normal familie, sier Unni og Jostein.

Utslett og rennende øyne

Unni Sundland kjenner seg godt igjen i beskrivelsen fra Kari Berger, som mandag stod frem i BT og fortalte om sitt liv som strøm-allergiker. Unni har vært syk av det samme i over ti år. Symptomene meldte seg da hun satt i kontorer som lå på taket av en kraftig trafokiosk på Sandsli i Fana.

— Jeg merket med en gang at noe var galt med lokalene, og siden har jeg stort sett vært syk. Bare når jeg er i god avstand fra elektriske og elektroniske apparater, kan jeg fungere normalt, sier hun.

Hennes teori er at kraftig el-påvirkning kan utløse el-allergien. Det dreier seg om svimmelhet, hodepine, ekstrem trøtthet, utslett, rennende øyne og tette bihuler. Typiske allergireaksjoner.

- Tror vi simulerer

— Noe av det verste er at vi ikke blir tatt på alvor. Det ligger mellom linjene at vi innbiller oss ting, at vi har psykiske problemer eller at vi til og med simulerer. Det gjør meg rasende, sier Unni Sundland.

Selv har hun vært til psykolog og fått «attest» på at hun er noe av det mest jordnære og minst nevrotiske man kan tenke seg. Hun har en tøffere psyke enn de fleste.

Familien holder seg oppe ved hjelp av galgenhumor.

— Vi kan jo ikke tillate oss å bli deprimerte, for da har man jo straks en psykisk knagg å henge oss på, sier Jostein.

Spesialkonstruert

Det nye huset står på grunnmurene av det gamle. Bare litt av den ene murveggen i underetasjen er beholdt.

Det er et nøye gjennomtenkt bygg som nå har reist seg rette ved Plantasjen i Ytrebygdsveien i Fana. Huset er i hver minste detalj planlagt med sikte på å fjerne eller i all fall å redusere de elektromagnetiske bølgene fra strømførende apparater. All varme er vannbåren, det er spesielle aluminiumsmatter i ytterveggene, komfyr og kjøleskap går på gass. 2. etasje er forsynt med egne strømkretser som ikke passerer gjennom huset for øvrig. Hele denne etasjen er tiltenkt barna. Der skal det være fritt frem for elektriske og elektroniske innretninger som ungdommer ikke kan klare seg uten, det være seg mobiler, pc-er, tv, dvd-spillere, stereoanlegg osv. Slike ting har hittil vært uoppnåelige for dem på grunn av mammas el-allergi.

— Vi kjøpte et piano for å få litt musikk i huset, sier Unni, som ikke minst ser frem til at barna skal få en ny tilværelse i det nye huset.

De har måttet unnvære mye. Nå skal barna på 9 og 13 år forhåpentlig kunne leve som andre barn på deres alder.

Kald vinter i vogn

Pappa Jostein har måttet dra lasset det siste året. Han har bygd hus, handlet, styrt og organisert og har stort sett tatt seg av det praktiske. Unni har vært låst til campingvognen.

— Det er trangt, det er kummerlig, upraktisk og tungvint, men det beste stedet å oppholde seg for meg, sier hun.

— Jeg kan ikke besøke venner og familie. Jeg har en mor på sykehjem, men kan nesten aldri besøke henne fordi jeg blir kraftig syk i lang tid etterpå.

Det nye huset er dyrt. Ekstraomkostningene beløper seg til omkring 700.000 i forhold til et vanlig nybygg.

— Vi har prøvet og feilet noen ganger, for det er ikke mange bruksanvisninger å finne på dette området. Det har også kostet oss atskillige kroner. All informasjon har vi måttet grave frem selv, litt fra Sverige, der de har mer innsikt i dette enn her til lands, og der de også tar el-allergi mer på alvor, sier Jostein Sundland.

— Vi har trålet nettsider og forsøkt å grave opp kunnskap på alle mulige måter. Vi vet det kommer til å bli bedre. Men blir det godt nok? Det vet vi først når vi har begynt å bo i huset.