Den anerkjente juristen mener saken er enkel.

— De som har betalt gebyrer og kontrollavgift har egentlig aldri mistet den opprinnelig eiendomsretten til pengene sine. EuroPark har manglet den nødvendige hjemmelen til pengene, sier han.

Wiig kjenner kun saken fra Bergens Tidende. Han mener det beskrives en situasjon der EuroPark har kjøpt eller leiet en rettighet til å kreve inn parkeringsgebyr fra Ulriksbanen. Problemet er at Ulriksbanen ikke har anledning til å leie ut en slik rettighet fordi tomten tilhører kommunen.

— Da er det EuroPark som må bære ansvaret og risikoen, ikke den enkelte bileier som har betalt gebyr eller kontrollavgift. Det er helt utenkelig at bileieren skal sjekke grunnboken og finne ut hvem som eier grunnen parkeringsplassene står på.

En annen sak er det at EuroPark, dersom de får utgifter med tilbakebetaling, kan kreve pengene igjen av Ulriksbanen.

— Men det spørs om der er stort å hente, sier Wiig.

— Hva skal de gjøre som har betalt gebyrer eller kontrollavgift.

— Det enkleste er å rette et krav til EuroPark, og så ta det videre derfra. Det gjenstå å se hvordan EuroPark håndterer kravene når de har fått tenkt seg om. Juridisk er det liten tvil om at EuroPark har en plikt til å betale tilbake det de urettmessig har krevd inn.

Foreldelsesfristen på slike krav er for øvrig tre år.