Styreleder i Bergen hjemmetjenester, Jan Sverre Stray, skjønner godt at prisen skremmer.

— Jeg ble forbanna da jeg fikk høre prisen. Dette er usosialt, mener Fredrik Sjøstrøm.

Tidligere denne uken hadde svigermoren time hos legen. Fordi Sjøstrøm og familien er i fullt arbeid, tok de kontakt med det kommunale foretaket, Bergen hjemmetjenester, for å høre hva det ville koste å få hjelp til transport. Prisen på 370 kroner per time overrasket Sjøstrøm.

— I tillegg måtte hun stille med egen bil eller drosje. Man risikerer at prisen kommer opp i en tusenlapp for en minstepensjonist, sier Sjøstrøm, som i stedet tok seg fri fra jobben for å følge svigermoren til legen.

For personer med inntekt under 133.000, dekkes de ordinære hjemmetjenestene av kommunen. For ett år siden vedtok Bergen bystyre å tilby brukerne ekstratjenester som rundvask, gartnertjenester og følge til butikk og lege. Dette er tjenester brukerne må betale av egen lomme, uavhengig av inntekt.

- Tjener lite

For ekstratjenestene må brukerne betale:

  • Nedvask/rundvask: 440 kroner per time.
  • Vaktmester: 495 kroner per time.
  • Gartnertjenester: 520 kroner per time.
  • Hjelp til innkjøp, følge til lege: 370 kroner timen.
  • Ekstratjenestene går på ting som er nødvendige, men ikke livsnødvendige, sier arbeidende styreleder i Bergen hjemmetjenester, Jan Sverre Stray, som også er bystyremedlem for KrF

— Hvor mye tjener dere på ekstratilbudene?

  • Veldig lite. I forhold til våre regnskaper, er dette peanuts. Tilbudene må være der for brukerne våre, men inntektene er en ubetydelig sum i våre regnskaper, sier Stray.
  • For en rundvask må brukeren betale 440 kroner. Vi har lagt til et påslag på 50 kroner, men dette er ikke god butikk. Om huset er ekstra møkkete, må vi betale 60 kroner i timen i smusstillegg til den ansatte. Jeg tror ikke dette kommer til å bli noen stor inntektskilde for kommunen i fremtiden, sier Stray.

- Bør vurdere sosial profil

Han mener at den lite hyppige bruken av ekstratjenestene ganske sikkert skyldes at kundene ikke har råd.

  • De som bruker tjenestene, er nok dem som har god økonomi. Det sier seg selv at en minstepensjonist ikke har råd til å ta med en kommunalt ansatt til legen, dersom han eller hun må betale 1000 kroner for det, mener Stray.

Han mener at en absolutt bør se på om en kan ha en sosial profil også på tilleggstjenestene.

— Selv om det ikke er lovpålagte tjenester, så er det jo langt fra unødvendige tjenester. Mange av brukerne har behov som ikke blir dekket gjennom det ordinære tilbudet. Da bør en kunne diskutere om en også skal ha en gradert betaling etter inntekt her, sier Stray.

Han understreker at en da er inne i politikken.

  • Men som KrF-politiker synes jeg dette er et spørsmål vi bør ta opp politisk.

Hva synes du om praksisen? Bruk kommentarfeltet under.

Odd Mehus