Nordahl Grieg Videregående skole har nesten 600 elever, men helsesøster er der bare to dager i uken.

Elevrådsleder ved Nordahl Grieg videregående, Sigurd Naustdal (17), fortviler over helsesøstersituasjonen ved skolen.

Naustdal får bekymringsmeldinger fra elever som ikke får hjelp når de trenger det.

— Mange sliter og behovet for å snakke med helsesøster er stort, sier Naustdal.

Han har snakket med flere elevrådsledere ved andre skoler som rapporterer om samme problem. Behovet for helsesøster enn større enn tilbudet.

— Det er ironisk at politikeren satser på at helseproblemer skal unngåes på et tidlig stadium, og så setter de ikke inn nok ressurser. Videregående er en spesiell vanskelig tid og ungdommer ha en helseutdannet person å gå til som er lett tilgjengelig, sier Naustdal.

Hard prioritering

Marit Stene er helsesøster ved Nordahl Grieg to dager i uken og sliter med å betjene de 600 elevene.

— Så travelt som jeg har hatt det i høst, kan jeg ikke fortsette å ha det. Timebøkene mine er fulle.

Den største utfordringen er elever som kommer uoppfordret.

— Folk banker på gråtende på døren, og jeg må si nei eller utsette samtalen. Det er ingen god følelse, sier Stene.

Hun opplever ofte at samtaler må avsluttes før de egentlig er ferdig.

Mange sliter

På tirsdag hadde Stene tolv elevsamtaler på én dag og nitten personer var innom for hjelp.

— Bare i daghar jeg kontaktet to fastleger for å fåhenvist elevertil psykolog, én av dem vurderte jeg å kjøre ned til livskrisehjelpen, forteller Stene.

Helsesøsteren forteller at det er mange som sliter med sosial angst, ensomhetsfølelse, tilspasningsvansker og depresjoner. De siste to månedene har hun henvist over ti elever til psykolog.

— Jeg synes det er mer i høst enn det pleier. Jeg vet ikke hvorfor.

Rekker ikke forebygge

Mange har vanskelige historier de trenger å lufte. Problemer hjemme, rus, psyisk syke foreldre, graviditet. Mange opplever sexpress og sliter med spiseforstyrrelser.

— Det er mange som strever. I den alderen er det ikke alt som er greit å snakke med foreldrene om. Det er viktig at det er samme person man betror seg til. Det handler om å få ting på bordet, ofte skal det ikke så mye til, sier hun.

Stene må prioriterer samtaler med elevene. Forebyggende arbeid rekker hun ikke.

— Jeg skulle gjerne vært rundt i klassene og snakket om søvn og kosthold og om atdet er normalt atlivet ikke alltid er kjempegøy når man er 16 år. Men tiden strekker ikke til.

Frykter sykemelding

I tillegg til de som oppsøker henne, må Stene ta tak i elever som har mye fravær, eller de foreldre eller lærere kommer med bekymringsmeldinger om. Hun må også dokumentere alle samtaler skriftlig i etterkant.

Helsesøsterens tid er hardt presset, og hun frykter hva som skjer dersom hun skulle bli syk.

— Hvis jeg blir sykemeldt, er det ingen her til å ta over, sier hun.

Flere elever neste år

Selv om det er Hordaland fylkeskommune som ansetter helsesøstre i videregående skoler, er skoletjenesten et kommunalt ansvar. I «Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skole» (1. november 2011) som Bergen Kommune, er anbefalingen 7 helsesøstertimer i uken per 100 elever.

Rundskrivet slår fast at opp mot 20 prosent av unge sliter med psykiske vansker som påvirker evnen til å fungerer i hverdagen. De vanligste er angst, depresjon og adferdsforstyrrelser.

Neste år vil det være 900 elever ved Nordahl Grieg videregående.

— Da må noen være her i 80 prosent stilling, ellers går det ikke, sier Stene.

- For sjelden

Mathias Hausberg (17) og Benedicte Søreide (17) går begge i andre klasse på Nordahl Grieg. De mener som elevrådslederen at tilbudet er for begrenset.

— Jeg kjenner mange som har trengt hjelp den dagen helsesøster ikke er her, sier Søreide.

Hausberg har selv flere ganger hatt behov for å snakke med helsesøster «på feil dag».

— Det er kjipt. Man planlegger jo ikke hvilken dag man er nedfor har behov for å lette seg, sier 17-åringen.

Økende behov

Rektor på Nordahl Grieg, Lin Holvik, deler helsesøster Marit Stenes bekymring.

— Med 900 elever til høsten sier det seg selv at behovet ersterkt økende.I tillegg til direktekontakt medungdommenharhelsesøster en aktiv rolle iskolens ressursteam,somjobber både med forebygging, tilretteleggingog utredning. Mange unge sliter psykisk, oghelsesøstrene på skolene gjør en eneståendeforebyggende jobb. At flere skoler derfor har valgt å kjøpe tjenester direktehar jeg stor forståelse for.

Holvik er tydelig på at skolen ønsker seg en helsesøster i full stilling.

— Om nødvendig må også vi se på ulikeløsninger som andre skoler har valgt, men prinsipielt mener jeg at dettehelt klart er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar. Skal vikjøpe denne tjenesten må det gå av vår ordinære tildeling til undervisning ogdrift, sier Holvik.

Hva synes du om helsesøstertilbudet i Bergen?

ØNSKER MER HELSESØSTER: Mathias Hausberg (17) og Benedicte Søreide (17) etterlyser et større helsesøstertilbud ved skolen.
LIV SKOTHEIM