Pårørende av rusavhengige føler ofte at de møter veggen i hjelpeapparatet, og at de ikke blir lyttet til. At de ikke får informasjon om hva som blir gjort for den de er glad i og urolig for.

— Pårørende har stort behov for å få lov til å formidle det de vet og kan om den rusavhengige, og ønsker sterkt å bli tatt på alvor, sier Leni Huus Hovden, erfaringskonsulent i Nav Årstad sosialtjeneste.

- Ingen plikt å være pårørende

Søndag sa forsker Magnhild Høie til BT at hjelpeapparatet i langt større grad må dra veksler på erfaringene og kunnskapen til pårørende.

— Vi trenger en diskusjon om foreldrenes medvirkning i behandlingen. De er ofte ressurssterke mennesker med god kjennskap til sitt eget barns rusmisbruk og avhengighet, sa førstelektoren ved Universitetet i Agder.

Prosjektet «Pårørende - en ressurs» i Årstad bydel er et svar på dette behovet. Dersom den rusavhengige gir sitt samtykke, blir pårørende invitert til å dele sin kunnskap og delta på møter med hjelpeapparatet - dersom de ønsker det.

— Det er ingen plikt å være pårørende. De bestemmer selv om de vil være med. Mange har strekt seg fryktelig langt og er kanskje for slitne til å si nei. Vi er opptatt av å skjerme disse, understreker Huus Hovden.

Andre historier

Hun har tatt initiativ til «Pårørende - en ressurs», som startet i august i fjor. Så langt deltar pårørende til tre rusavhengige, og flere venter på å komme med i prosjektet

— Vi starter i det små. Håpet er å bygge opp et tjenestetilbud i større omfang, slik at flere pårørende kan få en reell stemme inn i sosialtjenesten, sier Huus Hovden.

— Sosialtjenesten kjenner som regel bare rushistorien til brukeren. Pårørende får formidle helt andre historier om ressursene og egenskapene om personen; historier vi ikke kjenner.

Brobygger

Ideen til prosjektet fikk Huus Hovden etter å ha sett en reportasje på NRK Vestlandsrevyen i 2009. Byombudet i Bergen formidlet massiv kritikk fra pårørende i en bydel. De reagerte på måten de ble møtt på i hjelpeapparatet, selv om det er hjemlet i Sosialtjenesteloven at sosialtjenesten skal yte bistand til pårørende.

— Men dette blir ikke gjort systematisk i tjenesten, sier Huus Hovden.

Som erfaringskonsulent er hun brobygger mellom pårørende og sosialtjenesten. Hun har selv erfaring som pårørende til rusavhengige.

— Dette har vært en veldig stor del av mitt liv så langt tilbake jeg kan huske. Men det er en situasjon i mitt liv jeg har fred med, og derfor kan jeg jobbe med dette feltet, sier Huus Hovden.

- Rusen har samme ansikt

I møte med pårørende har Huus Hovden vært åpen om sin egen bakgrunn.

— Når de kjenner til min bakgrunn, gjør det ofte jobben mye enklere og åpner kommunikasjonen raskere.

Uavhengig av typen rusmidler, sier Huus Hovden, har rusen i stor grad samme ansikt for de pårørende.

— Belastningene pårørende av rusavhengige bærer på er ofte svært like uavhengig av om de er mor, bror eller nær partner.