LOTTE SCHØNFELDER

Navnet Mohn er kjent nok i Bergen — Mohnegården, derimot, vil vi tro er ukjent for de fleste. Mohns villa, sier de litt mer presist på Haraldsplass, for det er bare villaen, Drengestuen og lysthuset som er igjen av den gamle gården. I dag er bygningene en del av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem som eier og driver Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Vent litt - der er jo mer igjen av Mohn her på Årstad: den helt spesielle lindealleen med sin skulpturelle form. En av de lengste i Norge, sier adm. direktør Terje Steen Edvardsen for ikke å ta for hardt i. Den lengste tunnelformede lindealleen i Norden, sier gartner Jan Magne Helland bestemt og forteller at den blir beskåret hvert tredje år.

Samling hver søndag

Den sørligste delen av alleen ble plantet i 1814, to år etter kjøpmann Albert Hendrik Mohn kjøpte Haraldsplass som var skilt ut fra Årstad gård omkring 1810. Navnet skal for øvrig ha sammenheng med en gravhaug øst for den gamle kongsgården Alrekstad, der Harald Hårfagre ifølge tradisjonen skulle være hauglagt.

Bergen hadde rundt 1800 fått en karjolvei som gjorde det lettere for bergenserne å komme seg «ut på landet», og den mohnske familiekrønike forteller da også at Albert Hendrik kjørte med karjol til sin nye eiendom hver middag. Mons og Olaia bestyrte gården som for familien Mohn i første omgang var et lyststed, opprinnelig en enetasjes bygning med stor ark. «Paa Haraldsplads samlet Albert Hendrik alle sine barn og barnebarn om sig. Disse var der til middag hver søndag,» forteller krøniken.

Mohn'er på rad

Det ble etter hvert flere Mohn'er her ved Ulrikens fot. Alberts sønn Johan kjøpte i 1846 eiendommen Rennebø nord for Mohnegården, og da ble resten av lindealleen plantet. Sønnen Hendrik bodde flere år på Rennebø om sommeren, men kjøpte senere lyststedet Nordalsætt, Mohnegårdens nabo mot sør.

Både Rennebø og Nordalsætt er borte, men Mohnegården står slik den ble bygd om til helårsbolig etter Bergensbrannen i 1916. Nå blir den tatt vare på av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem som har sine kontorer i annen etasje. Huset har rommet både elevinternat og forstanderbolig, og første etasje sammen med Drengestuen blir nå innredet til undervisningsrom for sykehusets høyskole. Men lysthuset står fortsatt som lysthus foran Mohns villa, restaurert, møblert og med farget glass i vinduene.

— Om sommeren er her alltid åpent, og holder vi det pent, holder de besøkende det pent, er stiftelsesdirektør Steen Edvardsens erfaring.

Skremsel?

Albert Henriks sønnesønn Johan Alfred bodde på Haraldsplass til sin død i 1926. Han og konen var barnløse og hadde gitt store bidrag til diakonissene som hadde opprettet privat, kirurgisk klinikk i Rosenbergsgaten 1 1906, og de kjøpte eiendommen.

Johan Alfreds høyeste ønske var at eiendommen kunne bevares i slekten, men familiekrøniken forteller at bobestyreren, «uten at ha konferert med nogen av Mohnefamilien derom hadde solgt gaarden.» Det ble forsøkt å få tilbake hovedhuset med nærmeste omgivelser og oppkjørselen med alleen, men det gikk ikke. Vi må sitere krøniken igjen:

«Formodentlig for riktig at skræmme familien bort fra lysten til at bevare nogen del av stedet i slekten skriver domprost Iversen til en av familien, at «det neppe vilde være noe hyggelig naboskap herr Mohn vilde få, om han fik bebo det nåværende hovedhus, idet også eiendommen for øvrig jo vil bli opptatt av sykehus, likhus m. m.» (...) Dette med likhus synes som et forsøk paa at legge en uhyggestemning over vort kjære gamle familiested, - og det er jo ikke hva man skulde kunne vente sig av prester, eller aller mindst av en domprost.»

Omfattende virksomhet

Vi vet ikke hva dagens eiere ville si til brevet fra domprosten. Men diakonissene ble sittende med den vakre eiendommen og har visst å gjøre god bruk av den. Stiftelsen Bergen Diakonissehjem er etter hvert blitt en omfattende organisasjon som på Haraldsplass har både sykehus, sjelesorgsenter, diakonifellesskap, hospice, betjeningsboliger og en høyskole som er blant landets mest søkte med landets beste skussmål fra studentene.

La oss håpe det er en liten trøst for Johan Alfred der han sitter i sin himmel.