Av de 41 tunnelene mellom Bergen og Granvin, har bare tre stykker godt nok lys i forhold til kravene. Det viser en kontroll BT har gjort på noen av Hordalands viktigste veier, fra Bergen i vest via Voss til Granvin i øst.

— Veldig farlig, sier Arne Aase i Trygg Trafikk i Bergen.

**LES OGSÅ:

Skylder på dårlig økonomi**

Lys på siden

En av de største farene med dårlig lys, mener Aase, er at bilførerne feilbedømmer avstander.

— Det er vanskelig å se skikkelig, og bedømme hvor langt unna veikanten er, sier Aase.

For å være på den sikre siden, trekker mange derfor mot midtlinjen. Det kan igjen føre til mange nestenulykker, tror Trygg Trafikk-sjefen.

— Jeg kjørte i Østerrike. Der var det lys på sidene i tillegg til i taket. Det var utrolig effektivt, sier Aase.

I BTs kontroll er tunnellyset kontrollert mot Statens vegvesens normer for lux, måleenheten for lysstyrke.

Nesten alle tunnelene har en ting til felles: Det er langt mellom lysene. Og utenfor lyskjeglene, er det til tider så mørkt at lysmåleren har problemer med å registrere noe som helst.

Den dunkleste av dem alle er Vallaviktunnelen i Granvin, Hordalands tredje lengste tunnel. Rett under det gule lyset måler lysmåleren 3,2 lux. Da er det fortsatt en del igjen til kravet på 75.

Kalk

En meter utenfor lyskjeglen er allerede mesteparten av lyset forstummet. På det svarteste er lyset på 0,3 lux. Det tilsvarer en lysstyrke på linje med en nymåne.

Til sammenligning utgjør vanlig dagslys hele 20.000 lux.

I kontrollen stryker nesten alle tunnelene mellom Bergen og Granvin på alle tre punktene til lyssettingen: Ved inngangen, i overgangsfasen og til slutt inne i selve tunnelen.

Kanskje den største faren, mener Aase i Trygg Trafikk, er nettopp overgangen fra dagslys til mørke tunneler.

— Det tar mange meter før øynene er tilvant mørket. Hva om det ligger en saueflokk rett innenfor? Folk bør sette ned farten, men det er det selvsagt ingen som gjør, sier Aase.

Pris ble viktigst

Best fra kontrollen kommer Fløyfjellstunnelen. Den står med glans på alle tre punkter. Det er takket være kalking på veggene og et jevnt, hvitt lys.

— Det er viktig med at lyset er stabilt. På de fleste blir det blink i intervaller. Det virker søvndyssende, sier Aase.

I Statens vegvesen mener senioringeniør Gunnar Lotsberg at resultatene fra kontrollen stemmer godt overens med det de selv vet.

— Mange av tunnelene våre er veldig mørke. Det er betenkelig. Trafikken er såpass stor at vi skulle ønske at vi hadde en langt bedre situasjon, sier Lotsberg.

Da Vegvesenet startet med tunnellys på 70-tallet, ble pris viktigst.

— På de nye tunnelene i dag ligger vi på linje med Europa ellers. Men vi la oss på et veldig lavt nivå da vi startet. Det har vi slitt med siden, sier Lotsberg.

Si din mening om tunnelstandardene i vest.

Strand, Knut
Strand, Knut
Strand, Knut
Strand, Knut
Strand, Knut