Det viser Helga Myrseths doktoravhandling. Det er første gang i Norge at det er forsket på bruk av medikamenter mot spilleavhengighet. Metoden er ikke utprøvd som behandling i Norge før. Stipendiat Helga Myrseth har sammenlignet bruk av Cipralex, et medikament som brukes mot depresjon, med samtaleterapi for spilleavhengige.

– Lik effekt

Tre av fire greide å slutte helt – eller nesten helt – med spillingen etter behandling med lykkepiller eller samtaleterapi.

– Vi har ikke funnet noen forskjell på disse metodene. De har omtrent lik effekt. Tendensen viser en noe sterkere effekt for samtaleterapi, men den er ikke statistisk signifikant og kan være tilfeldig, sier Myrseth, stipendiat ved UiB, avdeling for samfunnspsykologi.

– Er konklusjonen at en bør vurdere å bruke medikamenter mot spilleavhengighet?

– Ja, og det bør forskes mer på dette. Veldig mange av de vi har fulgt har klart å slutte helt, eller begrense spilleatferden til det minimale. Men denne studien har bare en oppfølging på seks måneder. Det trengs lengre oppfølging for å finne ut mer om den konkrete virkningsgraden.

Les også:

— Bør vurdere piller i behandlingen

Seksti prosent deprimerte

30 pasienter inngår i studien. Av disse fullførte 21 personer åtte ukers behandling.

– Det er grunn til å tro at resultatene hadde vært enda bedre dersom alle hadde fullført, men det er mange som dropper ut av behandlingen i denne gruppen pasienter, sier Myrseth.

Pasientene som tok piller fikk også samtaleterapi etterpå, av etiske grunner, siden medikamenter ikke har status som effektiv behandlingsform for lidelsen ennå.

– Men kombinasjonen medikament og samtaleterapi ga ingen tilleggseffekt, påpeker Myrseth.

Omtrent 60 prosent av de spilleavhengige sliter med depresjon i tillegg.

– Det kan være grunnen til at medikamentet virker inn. Det trengs mer forskning for å finne ut dette også. Men dersom de spilleavhengige også får hjelp til å løse eventuelle andre tilleggsproblemer de har, er sjansen større for å bli kvitt avhengigheten, poengterer Myrseth.

– Ikke generell personlighet

Hun ramser opp andre tilleggsproblemer som man ofte ser hos spilleavhengige: Depresjon, angst, rusmisbruk og ADHD.

Spilleavhengighet er i dag klassifisert som en impulskontrollidelse, i samme kategori som blant annet pyromani og kleptomani. Fagfolkene diskuterer hvorvidt lidelsen heller bør tilhøre gruppen som omfatter avhengighet til rus, mat og spenning.

Mellom 50.000 og 70.000 mennesker i Norge lider av spilleavhengighet.

Myrseth mener det ikke finnes en generell avhengighetspersonlighet.

– Det er ikke noe forskning som gir bevis for at det finnes en slik type personlighet.

Hun trekker frem seks ulike kjennetegn som går igjen hos alle typer avhengige:

  • Overdreven opptatthet av fenomenet.
  • Manglende kontroll over atferden.
  • Toleranseutvikling, altså at en må spille stadig mer for å oppnå samme effekt.
  • Abstinenssymptom.
  • At spillingen kommer i konflikt med andre gjøremål.
  • Tilbakefall eller fare tilbakefall.