Han fyller snart tjue og gleder seg over å gå inn i den perioden av livet som forskerne beskriver som den aller lykkeligste. Joar Vittersø, professor i samfunnspsykologi ved Universitetet i Tromsø har forsket på lykke i over 25 år. Ved å gjennomføre spørreundersøkelser, har forskerne funnet ut det er perioden mellom 20-30 år folk beskriver som sin aller lykkeligste. Han tror det skyldes både god helse og mange muligheter.

— Vi kan også se en sammenheng mellom hvor sosiale folk er i denne alderen og følelsen av lykke. De fleste lykkeforskere ville nok svart at det sosiale er det som betyr mest for lykkefølelsen, sier han.

Og det er ikke om å gjøre å ha flest mulig venner eller størst mulig familie; Det er nemlig kvaliteten på vennskapene som spiller noen rolle.

— Det er viktig å investere i gode vennskap. De som er lykkeligst har det alltid godt sosialt, sier han.

Kjipe tenåringsår

Vittersø forteller at tenåringer i alderen 14-18 ofte sliter med lykkefølelsen.

— Vi kan se en tydelig nedtur følelsesmessig i denne alderen og da særlig for jenter som opplever disse årene som vanskelige. Mange av dem opplever depresjoner, sier han.

Sørdahl tror mange har en vanskelig ungdomstid, fordi de tester ut grenser uten å vite hva som egentlig er bra for dem.

— Når man blir litt eldre blir man tryggere på seg selv. I tenårene er det jo også hormonene som spiller inn, sier han.

Småbarn gir ingen lykkegaranti

Mange beskriver det å få barn som det beste i livet. Vittersø forklarer at man i løpet av svangerskapet og like etter fødselen ofte er svært lykkelig, men amerikansk forskning tyder på at småbarnsforeldre er noen av dem som sliter mest med lykkefølelsen.

— De er både mer utilfreds i ekteskapet og med livet generelt, men samtidig kan det se ut til at norske foreldre er noe lykkeligere enn de i USA, sier Vittersø, som tror den nordiske velferdsmodellen har mye å si for lykkefølelsen.

Sørdahl og klassekameratene Helene Thon og Benjamin Skåtun tror at det å få barn legger lokk på en del av den friheten man har som ung.

— Det blir flere forpliktelser og man blir nødt til å ta ansvar for noen andre enn seg selv, sier Thon.

Penger kan gi lykke

I Kina går lykkefølelsen ned, mens landet vokser økonomisk. I Norge har vi ifølge Vittersø blitt mindre og mindre materialistiske siden årtusenskiftet, noe som ifølge ham er en positiv tendens.

— Er du materielt orientert og veldig opptatt av penger, bryr du deg mindre om detaljene og nyter ikke gledene i livet i like stor grad som en som ikke er det, sier han.

De sosialt orienterte blir også bedre likt av andre enn de som er materielt orienterte.

— Hvis du bare snakker om penger og de fine bilene du eier, blir du ikke særlig populær. Det synes folk det er kjedelig å høre om, sier han.

Likevel kan pengene i seg selv, gjøre oss lykkelig siden de gir oss tilgang på mange goder.

— Penger er en ressurs som hjelper deg å leve i tråd med slik du ønsker å leve. De øker også den sosiale statusen, sier han.

Han tror det er en myte at fattige mennesker i slummen er lykkeligere enn de som er rike.

— Det ligger mange bekymringer i dårlig økonomi. Har man penger, kan man kjøpe seg ut av problemer, sier professoren.

Lykkelige 70-åringer?

Etter fylt tredve, går det litt nedover med lykkefølelsen, men det kan se ut som om den får et oppsving når man nærmer seg pensjonsalderen.

— Hvis et menneske på 70 år hadde hatt like god helse og like gode familieforhold som en 30-åring, ville vedkommende vært nesten like lykkelig som 30-åringene, forteller han.

Ingen av ungdommene gruer seg til å bli gammel.

— Jeg gleder meg til å bli pensjonist jeg, særlig hvis jeg har mye penger, sier Thon.

Skådal vil flytte til Spania og spille golf.

— Bare leve livet, sier han og gliser.