Nordmenns appetitt på friske bringebær virker umettelig, og markedet etterspør langt mer bær enn norske produsenter klarer å levere. Sesongen for de norske bærene som er dyrket ute på bakken, er fra 15. juli til 1. september. Men ved å sette plasttunneler over bæråkrene eller flytte produksjonen til veksthus, kan vi «lure» plantene til å gi gode avlinger tidligere.

For produsentene kan veksthus gi bedre lønnsomhet enn å øke produksjonen i høysesongen — da risikerer de lavere pris og et marked som ikke klarer å svelge unna alle godsakene. Bærene har tross alt begrenset holdbarhet. Siden ymse helligdager, nasjonaldagen, konfirmasjoner og brylluper kommer som perler på en snor i mai og juni, er det særlig inngangen til sesongen som peker seg ut som attraktiv for produsentene.

Koster mer, men ...

Å dyrke bær i plasttunnel og særlig veksthus er mer kostnadskrevende enn frilandsdyrking. Derfor har vi de siste årene begynt å forske på hvordan man kan få størst mulig avling av kvalitetsbær til ønsket tid. Det treårige forskningsprosjektet BRINGINN - støttet av Regionalt forskingsfond Vestlandet - har gitt mange og viktige svar på hva som styrer avlingspotensialet.

For produsentene kan veksthus gi bedre lønnsomhet enn å øke produksjonen i høysesongen

Som en direkte følge av prosjektet har fire produsenter i Rogaland og én på Frekhaug i Nordhordland tatt i bruk drivhus og nye dyrkingsmetoder. I år var norske veksthusbringebær på markedet allerede fra 10. mai, og bær fra plasttunnel kommer etter i slutten av juni.

For vestlandsfylkene regner Bioforsk med at det i mai i år blir høstet 6-7 tonn bringebær i Hordaland og 20-30 tonn i Rogaland. Det er små mengder i forhold til hovedsesongen, så det er mer å regne som en eksklusiv forrett - «a taste of summer».

Kickoff høsten før

I Norge brukes i hovedsak toårige bringebærplanter. Det første året vokser det opp et lang­skudd fra en knopp på roten. Lengdeveksten stopper når lys, daglengde og temperatur signaliserer at tiden er inne til å starte utviklingen av blomster­knopper, som skal blomstre og gi bær sesongen etter. Ute på friland begynner denne prosessen vanligvis i august året før de er klar til å spises.

Men ved å manipulere klimaet høsten før, kan vi påvirke når knoppdanningen starter og hvor lenge den varer. Om våren styrer vi klimaet for å fremskynde bærmodningen slik at vi kan får dem tidligere ut på markedet. Vi får også bedre kontroll på mengden bær og lengden på høsteperioden.

Bringebær fra veksthusene gjør unna hele syklusen på ett år. Våren for bærene starter allerede i begynnelsen av februar. Det er forklaringen på at produsentene kan fremskynde modningen med to måneder, til 10. mai.

Komplisert plante

I knoppdanningen om høsten legges hele grunnlaget for neste års avling. Knoppene dannes først øverst på langskuddet og sprer seg deretter nedover stengelen. Faller temperaturen for raskt, stopper knoppdannelsen tidlig. Men holder temperaturen seg over et visst nivå (9-15°C), kan det dannes nye blomsterknopper i opptil 5-6 uker. Det øker muligheten for en god avling, og en slik temperaturstyring er selvsagt lettest å få til i veksthus.

Forskning på jordbær viser at tilførsel av nitrogen i form av gjødsel under knoppdanningsfasen kan gi tidligere og større avlinger. Forsøk på å tilføre bringebærene nitrogen, har så langt ikke hatt samme effekt. Sammenlignet med jordbærplanten, som er liten og «enkel», er bringebærplanten mye mer komplisert. Rotsystemet er større, langskuddene kan bli flere meter lange, og planten har finurlige systemer for lagring og distribusjon av næringsstoffer. Bringebær er med andre ord vanskeligere å påvirke gjennom såkalt «sjokkgjødsling».

Sør-Europa bekymret

Akkurat som god ost eller vin må lagres i en bestemt temperatur for å modnes riktig, er bringebær avhengig av riktig temperatur over tid i viktige utviklingsfaser. Når knoppdannelsen på langskuddet er fullført, går planten inn i en hviletilstand der alle biologiske prosesser stopper opp. Da trengs en lang og kjølig periode med temperaturer mellom 5 og -5°C — gjerne opp i mot 20 uker - for at planten skal kunne gjenoppta de biologiske prosessene og alle knoppene springer ut om våren.

Produksjon i plasttunnel øker jevnt og trutt, med Sogn og Fjordane som bringebærfylke nummer én.

Akkurat den prosessen er produsenter lenger sør i Europa bekymret for. Der dyrkes nemlig nesten all bringebær i bakken utendørs. Stadig mildere vintre gjør at temperaturen i overvintringsfasen blir for høy, slik at perioden med hvile og knoppbryting blir for kort. Resultatet er at mange av knoppene på skuddet ikke bryter ut med blomstrende sideskudd om våren. Det reduserer avlingen drastisk.

Forskningen vår viser at oppbevaring av plantene på kjøle­lager med minus 1-2 grader, er det beste for å bevare avlingspotensialet.

Ny vår for gamle drivhus

Å flytte produksjonen fra friland til veksthus og plasttunnel gjør det lettere for norske bringebærprodusenter å kontrollere viktige vekstfaser som påvirker avlingen. Den aller tidligste produksjonen må skje i veksthus, og her er det foreløpig drivhusfylket Rogaland som har det største potensialet. En del eldre drivhus som ikke lenger er energieffektive nok for dyrking av agurk og tomat, kan brukes til bringebær og jordbær. Vi ser allerede at flere produsenter snuser på denne muligheten.

Produksjon i plasttunnel øker jevnt og trutt, med Sogn og Fjordane som bringebærfylke nummer én. Tunnelbærene kommer på markedet etter bærene fra veksthus, og ved bruk av kjølelagrede langskuddplanter er det mulig å forlenge høstsesongen i plasttunneler på friland. Det kan i så fall bety saftige, friske bringebærfristelser i butikk helt ut i oktober.

Kalsium øker holdbarheten

Bærene på toppen av kurven er faste og fine, men litt lenger nedi er de dvaske, saftige og klissete. Særlig gjelder det for tidligproduserte bær i veksthus. Bioforsk Vest på Jæren forsker nå på ulike typer bærsorter, styring av temperatur, luftfuktighet, gjødsling og vanning for å finne ut hva som kan påvirke fastheten og holdbarheten på bringebærene.

Vi vet at kalsium styrker celleveggene i bærene, slik at saften ikke siver ut. Målinger viser at enkelte bær har tre ganger høyere kalsiuminnhold enn andre, og disse bærene kommer også best ut i smakstester. Vi tester derfor forskjellige metoder for å øke kalsiuminnholdet i bærene.

ETT ÅRS SYKLUS: I Norge brukes i hovedsak toårige bringebærplanter. Bringebær fra veksthusene gjør unna hele syklusen på ett år.
Åge Jørgensen