Her vil de underholde med både kjente slagere og nye stykker, i alt tolv krevende innslag som de har øvd inn den siste tiden i gymsalen på Kronstad skole. Dirigent de to siste årene har vært Stian E. Svendsen fra Stavanger. Selv om han bare er i midten av 20-årene får han skussmålet «et rivjern uten like, han kommer til å bli stor» som en av musikerne i korpset sier. Lungegaarden har hatt flere kjente dirigenter opp gjennom årene.

Valter Aamodt ledet korpset i tre år fra 1952, Egill Johannessen i Harmonien og Divisjonsmusikken dirigerte fra 1955-66, men Edward B. Nilsen holdt ut lengst. I 20 år fra 1969 drev han frem orkesteret som i de årene opplevde en rivende musikalsk utvikling.

Nilsen begynte sin karriere i Frelsesarmeen, seinere var han musiker i Divisjonsmusikken og Harmonien. På det meste talte korpset 94 musikanter under Edward B. Nilsen, og Lungegaarden holdt store konserter. Nå har korpset vel 50 musikanter.

I 1993 deltok Lungegaarden for første gang i norgesmesterskapet for janitsjarkorps i 2. divisjon. Det endte ikke uventet med sisteplass, men de avanserer på listene. Fra 16. plass til nummer elleve året etter, deretter 8, 5, 9, 12 og endelig sjetteplass i år.

Trofast 17. mai-korps

— Det er helt nødvendig for oss å være et konkurransekorps dersom vi skal klare å rekruttere yngre, ambisiøse mennesker, sier trompetist Svein K. Johnsen.

Vi bør kunne kalle ham nestor i korpset; formann i seks sesonger, æresmedlem fra 1982. Selv kom han med i 1955, men begynte i guttemusikken på Solheim skole i 1949 der han var elev. - Etter at vi var ferdig med øvingen for dagen overtok Lungegaarden lokalet. Flere flere av oss gutter satt igjen og hørte på, så det var naturlig for oss å fortsette karrieren der, sier han.

Og der har han trivdes godt. Svein K. Johnsen er en av dem som gleder oss med spreke toner i morgen- og hovedprosesjonen 17. mai. Det har han gjort i alle år siden 1956, bortsett fra i 1960. Da marsjerte han gjennom Kongsbergs gater i kongens klær og spilte i militærorkesteret.

Selv om «førtidspensjonist» Svein K. Johnsen ikke husker så langt tilbake, har Lungegaarden gledet festkledde bergensere 17. mai like siden 1917. Om det var så mye å glede seg over de første årene er vi ikke helt sikre på når vi leser de gamle beretningene fra korpsets historie.

Fortvilet kemner

Vi må tilbake til 1912 for å finne begynnelsen. Ut på høsten loddet lærer Barelius Sørfonden (bildet) på Lungegaarden skole stemningen hos en flokk gutter, og 15. november hadde han klart å få 23 navn på listen. For å komme i gang lånte han instrumentene, men siden nesten ingen av guttene betalte kontingenten ble det umulig å kjøpe dem inn til korpset. Finansieringsprobler, og andre ting, gjorde at Sørfonden fikk fem strevsomme år foran seg.

Kjuaguttene heller ville ut i gaten å sparke fotball enn å bale med de vanskelige notene som musikksersjant Bernhard Buntz prøvde å true inn i hodene deres. De ga seg én etter én, men det kom stadig nye til, lokket av de blanke, fine instrumentene.

Det tok litt tid før de andre lærerne på skolen tente på ideen, de hadde overhodet ingen tro på prosjektet da de hørte ulydene fra øvingssalen. Men den som led mest var likevel kemneren. Stakkaren hadde kontor vegg i vegg med øvingsrommet. Til slutt rant det over for Knut Jørgensen som sendte klage til skolen. I brevet tryglet han om å få slippe mer ... hadde de nå bare klart å få til noe som lignet en melodi så kunne han kanskje klare å holde ut litt til ...

Men om kemneren hadde problemer, så var Sørfonden fra Fitjar en utholdende mann, men er forklaringen heller at han slapp å høre på øvingene. Overlærer Jens Greve, vaktmester Dale og lærer Samland så at kollegaen trengte støtte.

Dale tok seg av kassererjobben, og gjorde den glimrende i mange år.

Jentene kommer med

I 1916 hadde også musikksersjant Bernhard Buntz fått nok, og kollegaen Marius Pedersen ble overtalt til å prøve seg. Han var handlingskraftig og grep tak i roten av problemet. De 17 mest håpløse guttene «fikk sparken». Det hjalp. Nå ble det orden, og 17. mai 1917 marsjerte guttemusikken prydefullt i prosesjonen. En tradisjon var skapt.

Lærer Barelius Sørfonden ble til slutt belønnet for innsatsen. Først fikk han jobben som overlærer ved Krohnengen i 1928, men den største hederen kom likevel i 1937. Da ble Sørfonden, 63 år gammel, utnevnt til første æresmedlem i korpset sammen med den godmodige lærer Sverre Endresen som overtok guttemusikken fra 1919.

Årene gikk. I 1922 ble Lungegaarden Ungdomskorps stiftet, guttene måtte jo ha et sted å spille etter at folkeskolen var unnagjort. I 1937 var det slutt med undervisningen i den gamle skolen i Kaigaten, og elevene ble overflyttet til Nygård.

Guttemusikken fikk navnet Nygård skoles guttemusikkorps, men Lungegaarden ungdomskorps levde videre. I 1948 endret de halehenget fra ungdomskorps til musikkorps. Fortsatt var korpset forbeholdt menn, men på nyåret 1961 fikk endelig de unge damene innpass. Selv om det først måtte mange og lange diskusjoner til, var det ingen som angret, for flere av dem fant ektemake blant sine medspillere.

Jubileumskonserten

Søndag klokken 18.30 løfter Stian E. Svendsen dirigentstokken i Peer Gynt salen og orkesteret blåser i gang verker av blant andre Sjostakovitsj, Carl Nilsen, Jan Magne Førde og Reid Gilje. På oppdrag fra korpset har komponist og musiker Svein Henrik Giske komponert verket «Fragmotion» som Lungegaarden urfremfører i Grieghallen.

Korpset som finansierer mye av virksomheten ved å arrangere juletrefester for bedrifter i Bergen, spiller opp med full besetning og solistene Charlotte Knudsen (kornett), Helge Haukås (trompet), Ann Katrin Barstad (altsaksofon) og Eirik Gjerdevik på tuba.

DIRIGENT Stian E. Svendsen pisker musikantene fremover mot nye mål.
FOTO: TOR HØVIK