JØRN-ARNE TOMASGARD

LENE STEIMLER

Nøkkelen er studentkortet som 29 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen har, uten å avlegge eksamen det semesteret de har registrert seg.

Skal du reise Bergen-Oslo får du som student kjøpe sjansebilletter til 596 kroner én vei hos SAS Braathens ved direkte fremmøte på Flesland. Vel å merke når det er ledig plass. En vanlig billett koster opp til 3000 kroner.

En fullprisbillett til Stokmarknes én vei koster 4659 kroner med Widerøe. Har du studentkort, er prisen 2160 kroner.

Også ikke-studenter drar nytte av ungdomsbillettene opp til de er 26 år. Men som student har du fordelene til fylte 32 år. Da skrur flyselskapene av vennligheten mot studentkortinnehavere.

Mange registrerer seg med andre ord som student for å få studentrabatter. Planene om å ta eksamen er det så som så med. Og dette er helt lovlig. I rene tall dreier dette seg om et par tusen av Universitetets registrerte studenter.

«NSB-studenter»

Å registrerer seg som student koster 395 kroner i semesteret. Er du av den sparsommelige typen, kan du få igjen 20 kroner som er avsatt til et internasjonalt hjelpefond.

Avisen Studvest skrev i går at 29 prosent av Universitetet i Bergens semesterregistrerte studenter ikke tok noen studiepoeng i 2003/2004. 41 prosent av studentene fra 25 år og oppover tok ingen studiepoeng. Blant dem under 25 år var det 15 prosent «nullstudenter». Jus var fakultetet med høyest prosent studenter som ikke tok studiepoeng, med 32 prosent.

Tallene fra Bergen er høyere enn i Trondheim og Oslo.

Viserektor Leiv K. Sydnes ved Universitetet i Bergen er kjent med problemstillingen.

— Noen bruker betegnelsen NSB-studenter. Dette har vi ingen tall på. Det blir bare spekulasjoner. Alle som snakker med oss er i utgangspunktet interesserte studenter. Jeg har ennå til gode å treffe noen som ikke gir uttrykk for å være seriøse, sier Sydnes.

Han synes ikke det er greit at folk benytter seg av muligheten til å spare penger, selv om dette gjerne handler om mennesker i etableringsfasen både med tanke på jobb og bolig.

— Jeg mener den fordelen studentene har, skal være for studenter og ikke for andre. Man kan ikke få både i pose og sekk, sier Sydnes.

Koster krefter og ressurser

Han forteller at de som registrerer seg som studenter uten å studere, koster Universitetet krefter og ressurser.

— Vi må dimensjonere lokalitetene etter hvor mange studenter vi har påmeldt. Når ikke studentene møter til undervisning, blir ikke kapasiteten utnyttet. Og vi sliter med liten plass. Klart dette har en kostnad, sier han.

Nå får utdanningsinstitusjonene delvis betalt fra staten per produsert studiepoeng. Dermed tjener ikke Universitetet lenger penger på å ha mange studenter som ikke gjør noe. Tidligere fikk de betalt per hode. Selve registreringen går på data og krever ikke så store menneskelige ressurser.

Privatist-smutthull

Kvalitetsreformen som trådte i kraft fra høstesemesteret 2003, krever at studentene skal undertegne en utdanningsplan når de begynner å studere. Det er også krav om innleveringer flere ganger i løpet av semesteret. Slik sett kan en «student» som kun er ute etter fordelene, bli avslørt allerede i september, men slik overvåking driver ikke Universitetet med.

Innføringen av Kvalitetsreformen forklarer kanskje hvorfor tallet på registrerte studenter som ikke studerer, sank fra 32 til 29 prosent fra 2002/2003.

Den nye ordningen holder åpent for privatister. Det gjør at folk fortsatt enkelt kan skaffe seg studentfordeler uten å være studenter.

Burde funnet på noe annet

Sydnes fremholder at det ikke bare er folk som er ute etter studentfordeler blant de 29 prosentene som ikke avlegger studiepoeng.

— Enkelte begynner på Universitetet, men burde funnet på noe annet. I dette tallet finner vi også studenter som skriver hovedoppgave eller doktorgradsoppgave, og som dermed ikke produserer studiepoeng akkurat det semesteret, sier han.

UBRUKTE RABATTER: Camlilla Skogstad, Gro Elverhøi Bøyum og Anna Camilla Bjerkan vet hvor det er billig studentpils, men er ukjent med mange av de rabattene studentene får i Bergen. FOTO: BJØRN ERIK LARSEN