Kristin Halvorsen (SV) tok valgkampens direktesendte TV-debatt fra Ålesund i fjor høst, opp på video. Hun ville sikre seg bevismateriell til etter valget. For elleve dager før stortingsvalget i fjor var politikerne rørende enige om en storstilt satsning på skolene. I valgkampen var skolen i krise, og politikerne skulle redde den.

— Det kan da ikke komme som en overraskelse at det står så dårlig til i skolen, sa Kristin Halvorsen. Ingen sa henne imot.

I kveld er hun en av deltakerne på Bergens Tidendes folkemøte om skole i Åsanehallen.

Klinkende klare løfter

Uansett hvilket parti velgerne stemte på så kunne de vente mer penger til vedlikehold av skolene, mer penger til lærermateriell, flere lærere i klasserommene og bedre kvalitet på lærerutdanningen.

"Skolene skal rustes opp skikkelig og den skal bli gratis." Det lovet Arbeiderpartiets Trond Giske (Ap).

Han lanserte en lånepakke på 15 milliarder kroner for å komme forfallet i skolen til unnsetning.

Høyres Inge Lønning var sånn passe fornøyd med Giske-pakken:

"Giskes pakke er bedre enn ingenting, men jeg tror ikke den møter utfordringne godt nok. Skal du virkelig gjøre noe med skolen, må du gjøre noe radikalt. Med Høyre i regjering blir i alle fall ikke den totale satsingen på skole mindre enn det Ap lover."

Samarbeidsregjeringen fulgte opp Ap-regjeringens skolepakke. Bergen har søkt om lånepenger til å bygge flere nye skoler og rehabilitere gamle. Men det daglige vedlikeholdet av dodører som går i stykker, gulv som er i oppløsning og vinduer som lekker, er det ikke satt av penger til. Tvert imot. Bergen har kuttet i budsjettet for vedlikehold av skolebygg.

- Ikke rart foreldre er sinte

Valgforsker Frank Aarebrot er ikke overrasket over at foreldre i Bergen er i harnisk over nye kutt.

— Politikerne høster som de sår. Det negative fokuset de selv har hatt på skole, påvirker selvsagt foreldre. Politikere har selv sådd mye av misnøyen, sier Aarebrot.

Skole og skatt ble de to hovedsakene i valgkampen sist høst. Det negative fokuset på skole var ekstremt stort. Høyre stemplet innholdet i skolen som under pari, for mange elever forlot den uten å kunne lese.

Fra SV og Ap ble bygningsmassen dømt nord og ned.

— Foreldrene fikk mange signaler om krise. Som universitetsmann mottar jeg produktet fra skolen, studentene. Jeg kan med hånden på hjertet si at de ikke er blitt dårligere de siste 30 årene, snarere tvert imot. Den voldsomme krisebeskrivelsen passer ikke med det materialet jeg mottar, sier Aarebrot.

Mistro til systemet

Heller ikke bygningsmassen tror han er blitt særlig mye verre.

— Jeg husker godt fra egen tid de temmelig uappetittlige toalettene på Solheim skole. Men den gang fokuserte foreldrene på den gode læreren, og ikke de dårlige bygningene, sier Aarebrot.

Valgforskeren gir media mye av skylden for at politikerne har grepet til svartmaling. Det negative får mer spalteplass enn det positive. For velgerne blir det en nokså selsom forestilling, som ender med mindre tillit enn før til systemet når tilsynelatende ingenting, eller det motsatte av lovnadene, skjer.

— Det er klart det reduserer tilliten til systemet, når ikke løftene følges opp, sier Aarebrot.

Om folkemøtet:

Bergens Tidende inviterer til folkemøte i Åsanehallen (ved IKEA) mandag 30. september klokken 19. Her kan du møte frem og si din mening om skolen til debattpanelet:

  • SV-leder Kristin Halvorsen
  • Kommunalminister Erna Solberg
  • Byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen
  • Skolebyråd Ruth Grung
  • Gruppeleder Monica Mæland
  • Foreldrerepresentant Tjalve Madsen

_Debattleder er BT-journalist Per Jon Odéen. Du kan også delta både før og under debatten ved å sende en e-post til live@bt.no eller sende SMS bt din melding til 1980.

PS: Bt.no følger hele debatten direkte. TVHordaland viser deler av debatten direkte fra klokken 19.30. Redigert opptak med høydepunkter vises i sendingen fra klokken 22.45 til 23.45 og tirsdag morgen klokken 07.30._

KOMMER: På folkemøtet kan du stille spørsmål til blant andre Erna Solberg, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Kristin Halvorsen.