• Vi kan ikke fylle bøkene med tekst som passer til foreldrene.

Det sier matematikkdidaktiker Mona Røsseland, som jobber på Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og er medforfatter til matematikklæreverket «Multi».

— Men jeg forstår foreldrenes frustrasjon. Vi i Multi gjør det på en annen måte, og kan ikke forvente at foreldrene tar det med en gang, sier hun.

Røsseland har derfor forstått at det er lurt å gi ut en håndbok til foreldrene.

Paddeflat

  • Jeg er villig til å legge meg paddeflat for hva foreldrene har behov for, men vi kan ikke fire på det som er rett for barna. Det betyr at vi ikke kan fylle bøkene med tekst som passer til foreldrene, sier hun.

For dem som trenger noe å støtte seg på, lover Røsseland en veiledning til førsteklassepensum til høsten, og oppfordrer foreldrene til å skaffe seg lærerveiledningen.

Men hun understreker at foreldrenes jobb ikke består i å lære barna matematikk, men å bidra med å bruke den i hverdagen.

  • Det er lærerne som skal lære ungene brøkregler. Foreldrene kan bake med barna og vise at det er 10 desiliter i en liter, lære dem klokken eller snakke om åttendedeler mens de skjærer opp pizzaen, sier hun.

**Les også:

Sliter med barnas lekser**

— Utilgivelig

Marit Johnsen-Høines, professor i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Bergen (HiB), mener det må være en selvfølge at teksten i matematikkbøkene er selvforklarende.

  • Det ikke er nødvendig at bøkene skal være rettet mot foreldrene, men det er nesten utilgivelig at det går an å lage en så mystisk tekst at oppgavene ikke er forståelige for en vanlig leser, sier hun.

Johnsen-Høines mener det er fare for å fattiggjøre matematikken og ta bort stimulansen av barns tenkning når en forenkler teksten for mye.

— En undervisning med bruk av lærebøker der teksten er skrelt vekk, vil kreve at barna får et sterkere muntlig språk rundt matematikken, og det krever jo foreldre med på laget, sier hun.

Professoren mener det eksempelvis burde vært mulig å gjøre lærerveiledninger tilgjengelig på internett.

  • Det er viktig med kommunikasjon om undervisningen mellom lærere og foreldre, i tillegg hadde det vært en idé om veiledningene hadde vært tilgjengelig for foreldrene også, sier hun.

Fokus på prat

Røsseland mener den gamle puggingen er feilslått og at forståelse står i sentrum i dagens matteundervisning.

— Det er ingen ny pedagogikk, men man har mer fokus på å prate i matematikktimene. Elevene skal lære hvorfor det blir sånn, ikke at det er sånn. Det er ikke snakk om at de skal finne ut av reglene selv. De skal lære dem, men ved å knytte dem til sin egen virkelighet, sier hun.