— Det er snakk om milliardbeløp for å realisere våre planer for lærerne, men det er vanskelig å anslå en konkret sum. Det avhenger blant annet av hvor mange som utnytter mulighetene. Men, ja, det kommer til å koste penger, sier Erna Solberg.

Erna strammer opp programmet

Høyres partileder er ikke fornøyd med forslaget til nytt partiprogram, og har derfor fremmet flere egne forslag til landsmøtet for å styrke formuleringene om lærere og skolen. Erna Solbergs forslag innebærer at friske, statlige penger vil bli stilt til rådighet, om det blir vedtatt av landsmøtet og forslagsstilleren blir statsminister etter valget i høst.

Vi mener lærere må få en form for honorering som følge av videreutdanning og høyere utdanning

"Siden det er av nasjonal betydning å sikre best mulig lærere og å heve læreryrkets status, mener Høyre at staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier," er et av Erna Solbergs forslag til landsmøtet.

I et annet forslag står det blant annet at "Staten skal bidra til finansiering av ekstra lønn".

Roser konkrete forslag

— Det er veldig bra at forslagene er såpass konkrete, og ikke bare er en festtale i en valgkamp. Utfordringen er å sørge for at midlene forblir i skolen, og ikke forsvinner inn i de kommunale budsjettene og etter hvert blir borte i det store sluket, sier lederen av Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

— Å etablere egne karriereveier for de som underviser vil innebære høyere lønn. Det er et problem å ha en lønnsstige som i realiteten slutter etter 16 år, sier Erna Solberg. Hun sier at mange derfor går over i administrative stillinger.

— Vi mener lærere må få en form for honorering som følge av videreutdanning og høyere utdanning, sier hun.

Kostbar videreutdanning

Solberg nevner som eksempel at lærere bør kunne gjennomføre et doktorgradsløp, etter å ha arbeidet noen år i skolen, og at det bør føre til lønnsøkning.

Kunnskapsdepartementet har regnet på hva det vil koste å ha én doktorand ansatt ved hver av landets 500 videregående skoler og 3.000 grunnskoler. Basert på en svensk modell med en lønnsøkning på 10.000 kroner per måned, vil det alene koste 550 millioner kroner i året.

— Vi må sette oss ned med partene i arbeidslivet, KS og lærerorganisasjonene, og diskutere oss gjennom disse spørsmålene og bli enige om hvordan dette skal være. Det er viktig at det etableres forutsigbare ordninger, sier Solberg.

Vil ha kamp om studieplassene

Høyres leder ønsker seg også beinhard kamp om studieplassene. Hun viser til at bare en av ti søkere kommer inn på lærerutdanningen i Finland, og at det ved lektorstudiet ved NTNU i Trondheim kreves like gode karakter som for sivilingeniørstudiet. Bare en av fire søkere kommer inn.

— Da får du de beste lærerne, lærere med et personlig engasjement for det å undervise. Da får vi løftet hele skolen, sier Erna Solberg.

Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag sier avstanden mellom begynnerlønn og topplønn er liten i Norge, ikke minst i videregående skole. Andre land har atskillig mer lønnsutvikling.

— Høyres forslag er vi positive til. Men før vi begynner å snakke om at doktorander skal arbeide med undervisning, må vi sikre kvaliteten på de som tar fireårig lærerutdanning, og vi må sørge for at det ikke går inflasjon i mastergraden. Vi er redde for at mange med mastergrader med liten faglig tyngde havner i skolen, fordi det er et politisk ønske, sier Paulsen.

— Det må stilles knallharde kvalitetskrav til utdanningen, et kosmetisk løft er vi ikke for, sier hun.

Fiasko for skolepakken

Skolepakkene, som daværende undervisningsminister Trond Giske sto bak, kaller Paulsen «en fiasko». Hun beskriver pakken som en «permanent forverring av arbeidstidsordningene, ledsaget av et midlertidig lønnsløft som for lengst er spist opp.»

Statistikken viser at lærere med mer enn fire års utdanning i gjennomsnitt tjener 30.000 kroner mindre enn andre offentlig ansatte.

— Skal lærernes status heves, må det legges penger på bordet. Lærere bør tjene litt mer enn andre offentlig ansatte. Det må være litt bedre å jobbe i skolen enn i et rådhus, eller et departement, sier hun.

Samtidig understreker Paulsen at det ikke bare er snakk om penger, men også om et interessant fagmiljø, fleksibel arbeidstid og muligheten for hjemmekontor, sier Paulsen.

— Jeg håper Erna Solberg lykkes, og da følger forhåpentligvis flere politikere etter, avslutter hun.

høyre landsmøte 2013.pdf