Syklistenes Landsforening har undersøkt 20 norske byer for å finne ut hva syklistene selv synes om det å være syklist i egen by.

Bergen kom nest dårligst ut.

— Det er ikke så veldig overraskende for en som har prøvd å sykle i Bergen, sier Trond Berget, seniorrådgiver i Syklistenes Landsforening.

Føler seg ikke trygge

De spurte bergenserne forteller om tett trafikk, at de føler seg presset i trafikken og mangel på et sammenhengende system der folk kan sykle trygt.

— Det hjelper ikke å oppfordre folk til å sykle hvis de ikke føler seg trygge på veiene, sier Berget.

Les også:

- Galskap å sykle i sentrum

Her er det sykkelkaos

Han påpeker at undersøkelsen kun sier noe om hvordan syklistene opplever dagens situasjon.

— Jeg vet at Bergen jobber med en sykkelstrategi som vil gjøre ting bedre, sier han.

- Vi skal gjøre mer

Byråd for klima, miljø og utvikling, Lisbeth Iversen (KrF), er ikke overrasket over dommen i undersøkelsen.

— Vi erkjenner at utfordringene er store og at mye er ugjort. Og vi har bestemt oss for å gjøre mer, sier hun.

I perioden 2002-2015 skal det investeres for nær 5,3 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. Byrådet har foreslått å revidere Bergensprogrammet, slik at det brukes mellom 200 og 300 millioner kroner mer på syklistene.

— Vi vil tredoble innsatsen på sykkelfeltet. Det er kostbart og krevende å bygge sykkelstier i en by som Bergen, sier Iversen.

I undersøkelsen havner Ålesund på jumboplass, mens Oslo ender tredje sist, foran Bergen. Plasseringene kan ikke forklares med byenes størrelse, mener Berget, heller tvert imot:

— Det er de store byene som har best forutsetninger og størst nytte av at folk sykler. I København tar en av fire sykkelen til jobb. I andre land er det de store byene som er de store sykkelbyene, og det er også i byene der flest reiser kollektivt at det finnes flest syklister. I Norge er det motsatt, sier Berget.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at blant de ti største byene i Norge, er det bare Tromsø som har færre kilometer med kommunal sykkelsti per 1000 innbygger enn Bergen. Også i fjor havnet Bergen bakerst i statistikken.

- Folk sykler forskjellig

Det som betyr mest for bergenserne er flere sykkelveier og sykkelfelt og bedre vedlikehold av disse, samt et veinett som er selvforklarende. Særlig utformingen av gatekryss oppleves som problematisk.

— Folk sykler på forskjellige måter, mens bilister stort sett har samme adferd. Det er ikke fordi folk på sykkel er dummere, men fordi de ikke opplever at veinettet gir et klart signal om hvordan man bør sykle, sier Berget.

Berget synes sykkelfeltet i Michael Krohns gate er et skrekkeksempel.

— Der blir sykkelfeltet plutselig avbrutt, og syklistene tvinges til å kjøre ut blant bilene. Det er en livsfarlig situasjon. Det er helt nytt, men lite gjennomtenkt anlegg. Og det er ikke spesielt for Bergen, det lages dessverre mange dårlige sykkelanlegg som er farlig utformet, sier han.

Han mener den største fordelen ved å sykle er fleksibiliteten - det går raskt, det er lett å komme seg frem og enkelt å parkere. I tillegg kommer den helsemessige gevinsten - du kommer i form uten å bruke penger eller tid. I en test i Bergens Tidende tidligere i år, var sykkelen det suverent raskeste fremkomstmiddelet i Bergen.

— Ingen forventer at folk skal sykle flere mil til jobben, men for avstander på fem-ti kilometer er sykkel veldig aktuelt, sier Berget.

Også byråd Lisbeth Iversen vil ha flere til å ta sykkelen fatt.

— Sykkelen er noe av det som raskest kan avlaste trafikken i byen, sier hun.

Er Bergen en dårlig by for syklister? Diskuter saken her.

TRANGT FOR SENTRUMSSYKLISTER: - Med sykkel nytter det ikke å stå på sin rett. Jeg prøver å tilpasse meg bilene og leser trafikkbildet nøye. Dessuten er vesten god å ha, sa syklist Geir Kaland til Bergens Tidende i juli.
Paul Sigve Amundsen
PÅ BUNN: I en ny undersøkelse over hvor fornøyde syklistene er med egen by, havner Bergen på nest siste plass.
BERGENS TIDENDE