I løpet av 2011 skal alle helseforetakene ha vært gjennom en opplæring, ifølge helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

— Vi skal få ut kompetanse til hele landet. Jeg setter min ære i at vi skal klare det, sier Strøm-Erichsen til BT.

— Ingen er fornøyd med at disse tingene tar lang tid, at folk opplever ikke å bli ivaretatt. Vi har begynt med Helse Sør-Øst, siden det er det største helseforetaket og der det bor flest folk.

Skal ikke vente så lenge Mangler kunnskap

Norge har hatt over 100.000 personer i utenlandstjeneste. Hvor mange som sliter med seinskader, har Forsvaret ikke oversikt over. Veteranorganisasjonen SIOPS (Skadede i internasjonale operasjoner) og Forskningsinstituttet Fafo gjorde i 2009 en levekårsundersøkelse av eks-soldater.

12 prosent av deltakerne hadde psykiske problemer knyttet til tjenesten.

— Vi har ikke god nok kunnskap om veteranenes situasjon, men vi jobber med å bli bedre på dette i helsevesenet, sier Strøm-Erichsen.

Tilfeldig og begrenset

Forsvaret har i dag ansvaret for oppfølging av soldatene i ett år etter tjenesten. Deretter får det sivile helsevesen ansvar for medisinsk oppfølging og hjelp. Det betyr at de fleste seinskadede soldater er overlatt til den kompetansen som måtte finnes der de bor. I dag er denne begrenset.

— Men det er ikke sånn at syke veteraner ikke blir ivaretatt av det offentlige helsevesen. Noen steder har de god nok kompetanse, andre steder i det sivile helsevesenet har de ikke det, sier helseministeren.

Opposisjonen vil ha fem år

Etter at flere medier har påpekt sviktende oppfølging av skadede veteraner og mangelfull kompetanse på krigsskader i det sivile helsevesen, har store deler av opposisjonen på Stortinget uttalt at soldatene bør følges opp i fem år av Forsvaret. Det også fordi seinskadene oppdages først flere år etter tjenesten.

Strøm-Erichsen angrer ikke på at hun og regjeringen gikk inn for at Forsvaret skulle ha ett års oppfølging.

— Vi argumenterte sterkt for at veteranene skal ha hjelp av det offentlige helsevesenet etter et år. De skal få hjelp der de bor, på lik linje med andre innbyggere, sier Strøm Erichsen.

Viser til pilotprosjekt Statsråden viser til at regjeringen er i ferd med å sette i gang et pilotprosjekt i en forsvarskommune.

— En av akilleshælene er alle rundene veteranene må gå i offentlige instanser for å få erstatning og hjelp. At vi får til samhandlingen mellom de ulike instansene, er helt avgjørende.

Målet er ifølge ministeren å finne en landsdekkende modell tilpasset behovene til skadede veteraner. Modellen skal være basert på samarbeid mellom Forsvaret, helsevesen, fastleger, kommuner og Nav. Og den skal være en kunnskapsbase.

— Når kan dette settes i gang i andre kommuner i landet?

— Det kan vi ikke si konkret. Men andre kommuner kan henvende seg her og hente ut erfaringer, sier statsråden.

Selvmord og «Quick wins»

Torsdag denne uken innkalte Forsvarsstaben til møte rundt håndteringen av skadede veteraner. Rundt bordet satt sjefer fra Nav, Statens Pensjonskasse og Helsedirektoratet. På møteinnkallelsen som BT har fått tilgang til sto blant annet: «Informasjon og diskusjon om mulige Quick wins».

Samme dag skrev Morgenbladet og VG at tre veteraner valgte å avslutte livet sitt i desember.

Fredag kveld kunne NRK melde at Grete Faremo besøkte soldater fra Telemark Bataljon. Og at hun kom med en gavepakke på 43 millioner kroner til Bæreia veteransenter.