— Det er for sent for dem som er borte. Det er helt uverdig hvis vi ikke klarer å gjøre noe med situasjonen på rusfeltet fremover, sier Iversen.

Onsdag kveld deltok hun i en ruspolitisk debatt arrangert av Bergens Tidende og Studentersamfunnet.

LES OGSÅ:

— Egne penger

Marte Mjøs Persen, leder i Bergen Ap, pekte innledningsvis på at byrådet i Bergen lider av manglende gjennomføringsevne.

— Byrådet roper på staten, men kommunen må også legge egne penger på bordet, sa Mjøs Persen.

— Vi må bruke egne penger også på rusomsorg og de svakest stilte. Vi i Ap finner rom til det i våre alternative budsjetter, men det gjør ikke byrådspartiene, sa Persen.

Byråd Lisbeth Iversen parerte med at kommunen så visst legger penger på bordet, blant annet til boliger.

— Vi roper ikke på staten, men vi vil ha den med. Vi har for egne penger bosatt 300 bostedsløse i Bergen, i det som nærmest er en stille revolusjon. Boligprogrammet er på en halv milliard kroner, og vi ønsker å bygge 600 boliger, sa Iversen.

- Tar så utrolig lang tid

Gard Steiro, nyhetsredaktør i Bergens Tidende, sa seg enig med Mjøs Persen i at det ikke er nok tiltak, men at mye positivt skjer nå.

Vi må begynne med traumene og problemene folk har, før man tar tak i rusbiten

Thomas Anthun Nilsen

— Men problemet med hele ruspolitikken i Norge er at det tar så utrolig lang tid, sa Steiro.

Han viste til en avissak fra 1989 i BTs arkiv, der formannskapet bevilget 325.00 kroner til den endelige opprydningen i Nygårdsparken.

— Hele debatten, inkludert de uverdige forholdene i Nygårdsparken, er gjentagende. Hvor lenge skal vi for eksempel diskutere sprøyterom før det skjer noe? Det trengs penger, og det må virkelig satses for at dette skal fungere.

Steiro sa også at det er umulig å stoppe narkotilførselen til Norge.

— Det er viktigere å fokusere på å hjelpe rusmisbrukerne enn å stoppe tilførselen av stoff. Jeg håper ingen i Norge lenger tror på nullvisjonen, sa BT-redaktøren.

Byråd Iversen sa seg enig i at kommunen må gå inn i rusproblematikken på en helt annen måte enn i dag.

— Det er for sent for dem som er borte. Dette angår alle i hele Norge, og det er helt uverdig hvis vi ikke klarer å snu det, sa byråden.

Iversen mener likevel at mye bra er etablert eller på gang. Som eksempler nevnte hun blant annet etableringen av syv LAR-kontorer, «Tidlig ute»-prosjektet for ungdom, bygging av flere hundre nye sosialboliger og arbeidet med mottaks- og omsorgsbaser i bydelene.

Iversen sa samtidig, på direkte spørsmål, at hun er prinsipielt mot sprøyterom.

Vil ta bort moralpreiket

Thomas Anthun Nilsen, tidligere redaktør av gatemagasinet Megafon, sa at man må gå bort fra den etiske tilnærmingen i debatten om rus.

I dag halser de mellom våre tilbud og tiltak

Sosialbyråd Lisbeth Iversen om de rusavhengige

— Vi sier: «Vi tar bort rusen, og så skal vi hjelpe deg». Men vi må begynne med traumene og problemene folk har, før man tar tak i rusbiten. Vi er så opptatt av å få bort rusen. Men rusmiddelet er ikke problemet, men problemløseren for dem det gjelder. Vi må løse problemene som gjør at folk velger rus som problemløser, sa Anthun Nilsen.

- Alle er motiverte

Anthun Nilsen sa at han har snakket med cirka 400 rusavhengige, og at «alle vil ut av rusen».

— Alle er motiverte. Men vi må lytte til behovene deres, ikke bare trykke dem ned og si «Nå gjør dere ikke som vi sier». Vi må gi dem hjelpen og verktøyene der trenger for å komme seg ut, for de er motiverte, poengterte han.

Umulige liv, ikke personer

Den nye lederen for det kommunale Strax-huset i Bergen, Marta Bjørke, sa i debatten at Bergen kommune har en god ruspolitisk plan.

— Men altfor mange dør. Jeg er enig med Anthun Nilsen i at vi ikke skal ikke ta fra folk det verktøyet de trenger, men gi dem alternativer. De avhengige har umulige liv, men er ikke nødvendigvis umulige personer. Skal vi gjøre noe med verdighet, må vi bort fra debatter preget av moral, og gjennomføre det som fagfeltet har funnet frem til og som er forskningsbasert, sa Bjørke.

— De må motiveres til et bedre liv, og ingen vil helt det samme med livene sine. Folk må inviteres inn, møtes og vises alternativer. Så må det kobles på tiltak, hjelp og behandling. Vi må lære av Oslo, der folk har blitt jaget rundt. Det må vi ikke gjøre i Bergen, sa Strax-lederen.

Iversen: - Vil ikke sprenge parken

Aps Mjøs Persen sa at alle tiltak må på plass i bydelene før eksempelvis politiet starter ryddeaksjoner i parken. Til det sa sosialbyråd Iversen at det ikke er aktuell politikk å sprenge parken.

— For å fjerne åpne russcener må et helhetlig løft til, sa Krf-byråden, og ramset opp blant annet boliger, aktivitetstilbud, mottakssentre og behandling.

— Vi må ha flere steder for de rusavhengige der de bor, ta dem hjem til bydelene og gi dem boliger og hjem. I dag halser de mellom våre tilbud og tiltak. Nå har vi et utrolig differensiert tilbud på gang. Den første mottaks- og omsorgsbasen i en bydel skal få sine 6-7 millioner i inneværende år, nesten lovet Iversen for åpen scene.

— Med 20 dødsfall i året begynner det å bli en sum mennesker som går bort før disse bydelshusene er på plass. Vi trenger noen lavterskeltilbud i mellomtiden, sa Anthun Nilsen.

Flere åpne russcener

Anthun Nilsen poengterte også at det er dokumentert at å rydde parken vil ha en beskjeden effekt.

— Nyrekruttering dreier seg om mye mer enn det som skjer i Nygårdsparken. Folk starter med rus helt andre steder. Det er mentorene i rusmiljøene som må bort, sa Anthun Nilsen.

Ap-leder Mjøs Persen pekte blant annet på det såkalte C-feltet i Åsane som en åpen russcene det snakkes lite om. I samme åndedrag trakk hun inn betydningen av aktivitets- og fritidstilbud i bydelene.

— Når vi nå skal bygge ut Åsane sentrum, må vi gi plass til de ungdommene der. De trenger noe å gjøre, kulturhus og aktivitetstilbud. Det er utrolig viktig, sa Mjøs Persen.

Ekstrem overdosedødelighet

Overlege Bengt Eide-Olsen ved Bergensklinikkene satt i salen under debatten. Han tok ordet og påpekte at det er 4-5 ganger høyere overdosedødelighet i Norge enn det europeiske gjennomsnittet. Nå er han i gang med et prosjekt for å finne ut hvorfor det er slik. Han trakk frem to mulige hovedforklaringer:

— Det går lang tid fra man får en avhengighetsdiagnose til man kommer i gang med substitusjonsbehandling eller medisiner. I ventetiden er dødsrisikoen høy. Overdosesannsynligheten reduseres med 80 prosent ved substitusjonsbehandling, påpekte overlegen.

Han trakk også frem som et faremoment de kortvarige restitusjonsoppholdene som mange rusavhengige får.

— Det fjerner toleransen for narkotikaen. Når man kommer ut har man 16 ganger høyere dødelighetsrisiko de første fire ukene, sa Eide-Olsen.

Han var også positiv til sprøyterom, og pekte på overvåking, rent brukerutstyr og tilgjengelig motgift som pro-argumenter.

Etterlyser rus-månelanding

Mot slutten av debatten var det tid for oppsummering og «appeller» fra paneldeltakerne. BTs Gard Steiro sa at han ønsket seg bergenspolitikere som setter seg et djervt mål for ruspolitikken - og går ut med det.

— Vi har en månelandingsvisjon for Mongstad. Vi trenger en månelanding også innen rusfeltet. Nullvisjonen for narkotika stammer fra 70-tallet. Den nye nullvisjonen bør være null overdoser et av de nærmeste årene, sa han.

Thomas Anthun Nilsen sa at det ikke er vanskelig å løse problemene.

— Vi har økonomien og kunnskapen, men har vi virkelig viljen til å løse problemene innen rusfeltet, spurte han, før han gjentok at problemene bak rusen må løses først.

Hva er din mening om rusproblemet i Bergen? Kommenter i feltet under.