Innerst i femte etasje i Brynsalleen 6, i en rødbrun murkoloss med store glassflater, sitter en håndfull kvinner og noen menn bøyd over tastaturene. Om få måneder blir arbeidsdagene deres mer hektiske, enda flere tallkoder skal legges inn i databasen som allerede er kongerikets lengste fortelling om uoppklart kriminalitet.

De venter på startskuddet fra Stortinget, i trygg forvissning om at travlere dager for dem betyr dårligere tider for dem som har noe å skjule.

Mer liberale regler for registrering av DNA vil snart gi svar til noen av dem som har ventet lenge. Drapsgåter kan bli løst. Tyver vil bli tatt. Og et eller annet sted, kanskje i Bergen, sitter en ransmann med god grunn til å ha svette hender.

Lone Camping, Indre Arna, 5. november 2006. Den åpne døren til campingvognen beveger seg i vinden. Inne i vognen er møbler skåret opp, og personlige eiendeler ligger slengt rundt omkring.

På gulvet ligger en 77 år gammel mann, kun iført nattbukse. Beina er tapet sammen, og rundt armene og ansiktet er det rester etter tape. Mannen er død.

Politiet skjønner umiddelbart at man står overfor en alvorlig kriminell handling, og begynner det møysommelige arbeidet med å sikre spor som kan avsløre en eller flere gjerningsmenn.

Søppel blir samlet inn fra bosspann i nærheten. Alt som kan stamme fra ranerne bi tatt med. Vitner blir avhørt. Kriminalteknikere og rettsmedisiner undersøker avdøde, så blir hele campingvognen tauet til garasjen ved Arna og Åsane politistasjon. Der saumfarer etterforskere hver kvadratcentimeter av vognen, på jakt etter hud, spytt og blod. Om den eller de som gjorde dette har lagt fra seg så mye som et hårstrå, øker politiets sjanser til oppklaring betraktelig.

Rettsmedisinernes arbeid viser at politiet kanskje ikke står overfor et drap i juridisk forstand, men fastslår at 77-åringen har omkommet i forbindelse med et særdeles brutalt ran.

Først frykter politiet at de står overfor et drap, så konkluderer de med at 77-åringen sannsynligvis har omkommet av «naturlige årsaker» under et særdeles brutalt ran.

En måned senere, 6. desember, i Fusa. En narkodømt 22-åring ligger og sover når væpnet politi banker på.

Mens 22-åringen blir ført i håndjern til politibilen, aksjonerer politiet mot en kompis av ham i Arna. Begge siktes for dødsranet på campingplassen.

Dagen etter sitter 22-åringen på McDonald's i Åsane og snakker med BT. Han tror politiet arresterte ham på grunn av analyser av mobiltrafikk, men etter en natt på glattcelle er han sjekket ut av saken. Neste dag løslates også kameraten hans.

Tilbake står politiet uten anelse om hvem dødsranerne kan være. Etterforskerne har sjekket alle mulige spor, lett gjennom overvåkingsvideo og analysert mobilbruk i jakten på ranerne. Uten resultat.

Politiet legger lokk på saken. De vil ikke si et ord til pressen. Saken går mot henleggelse, men etterforskerne har et skjult trumfkort: Den eller de som ranet 77-åringen klarte ikke flykte uten å legge igjen spor.

Nå er det lite annet å gjøre enn å vente — og denne gang jobber faktisk tiden for politiet.

Oslo, 22. desember 2006: Justisminister Knut Storberget snakker engasjert for lovforslaget om å ta DNA av flere kriminelle på en pressekonferanse i Akersgata.

Regjeringen vil radikalt senke terskelen for hvilke domfelte som kan tvinges til å avgi DNA til Kripos' database. I dag er det kun drapsmenn, overgripere og andre dømt for alvorlig kriminalitet som blir registrert.

Lovforslaget vil gi politiet rett til å kreve DNA fra alle som blir dømt for forbrytelser som kan gi fengselsstraff. Dermed kan selv butikktyver og råkjørere havne i DNA-registeret.

— Hvis terskelen for DNA-registrering blir lagt lavere, vil det oppklare også flere alvorlig forbrytelser. De som begår alvorlig kriminalitet, begår også bagatellmessig kriminalitet, sier politiinspektør Vigleik Antun i Kripos, som var en del av utvalget som i 2006 leverte sitt forslag til økt DNA-registering.

Hver gang en ny person blir registrert i DNA-registeret, sammenliknes denne profilen automatisk med alle saker i sporregisteret. Der er det i dag 2945 spor fra 2414 uløste forbrytelser i Norge.

— Det er åpenbart at det vil føre til oppklaring av saker i sporregisteret når man øker DNA-registering av person. I løpet av en tiårsperiode er kanskje alle sakene oppklart, sier Antun

Det er tendens man allerede ser i Sverige: Der har politiet siden januar 2006 hatt lov å DNA-registrere alle som mistenkes for kriminalitet som kan gi fengselsstraff. Det har gjort kalde spor varme igjen:

— Vi har fått mange nye treff mot spor som har ligget i spordatabasen. Jeg vet at vi blant annet har fått treff på voldtekter, grov vold og ran. Det er klart at dette er blitt et veldig viktig instrument for oss, sier kommissarie Kent Rosengren, som har ansvaret for kriminaltekniske spørsmål ved Rikspolisstyrelsen i Sverige.

Det finnes ingen fullstendig statistikk over hvor mange gamle forbrytelser som er blitt oppklart på grunn av økt DNA-registering av kriminelle, men erfaringene er så positive at flere politidistrikt har satt ned egne etterforskningsteam for å jobbe med «kalde saker».

— Hver måned kommer det omtrent 60-70 nye matcher mellom personer og spor i registeret, sier Rosengren.

Han nøler ikke med å oppfordre norske politikere til å støtte forslaget om å senke terskelen for DNA-registering.

— Jeg traff noen fra det norske Justisdepartementet for noen måneder siden, som var på studietur her. Vi har bare sett positive effekter av det her i Sverige, sier Rosengren.

Vigleik Antun i Kripos har et klart råd til kriminelle som frykter at lovendringen gjør at de kan bli tatt for gamle synder:

— De bør begynne et nytt liv, og avstå fra all kriminalitet.

Ikke minst bør den eller de som utførte dødsranet på Lone holde seg på riktig side av loven. DNA fra åstedet er nemlig registrert i sporregisteret.

Om den ukjente raneren etter lovendringen blir dømt for fyllekjøring eller annen mindre alvorlig kriminalitet, vil arvestoffene hans havne i registeret som blir administrert i Kripos' lokaler i Brynsalleen 6.

I løpet av noen sekunder vil DNAet hans være sjekket opp mot listen over uoppklarte forbrytelser - og dødsranet på Lone kan være oppklart.

VOGNEN: Campingvognen der ranet fant sted ble tauet inn til politiets garasje for å undersøkes av teknikere.
BERGENS TIDENDE
LETTE ETTER BEVIS: I jakten på dødsranerne samlet politiet til og med boss fra søppelspann nær åstedet.
Bergens Tidende
MOT HENLEGGELSE: To kamerater ble pågrepet en måned etter rant. To dager senere var begge løslatt, pågripelsen var et blindspor.
Bergens Tidende